Forskerforum
02.01.2025
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) kunne feire seg selv med jubileumskonferanse i starten av desember i fjor.
Men hvor står mangfoldsarbeidet i norsk akademia og UH-sektor mot et bakteppe av politikere som tar til orde for kutt, Trump tilbake ved makten i USA og en generell kulturell dreining mot anti-wokeperspektiver?
«Det viktige er å huske på hvorfor vi gjør dette, og å se det store bildet samtidig som vi jobber med detaljene», uttalte leder Ragnhild Hennum til sitt eget nettsted Kifinfo.
«Kvinner i forskning» het komiteen som ble etablert i 2004, før den i 2010 byttet navn og fokus til «Kjønnsbalanse i forskning». Siden 2014 har det hett «kjønnsbalanse og mangfold i forskning», og fra 2022 skal mangfold også inkludere sosial bakgrunn og klasse.
Hun beskriver komiteen som en «kunnskapsbank, en pådriver og en samtalepartner for sektoren», som har sett nettopp kvinneandelen av professorer i de 20 årene komiteen har eksistert, øke fra 16 prosent i 2004 til 38 prosent i 2024.
«Grunnen til at Kif-komiteen finnes, er at det er et kontinuerlig arbeid å sørge for at kjønn, etnisitet eller sosial bakgrunn ikke skal stå
Gå til mediet«Det viktige er å huske på hvorfor vi gjør dette, og å se det store bildet samtidig som vi jobber med detaljene», uttalte leder Ragnhild Hennum til sitt eget nettsted Kifinfo.
«Kvinner i forskning» het komiteen som ble etablert i 2004, før den i 2010 byttet navn og fokus til «Kjønnsbalanse i forskning». Siden 2014 har det hett «kjønnsbalanse og mangfold i forskning», og fra 2022 skal mangfold også inkludere sosial bakgrunn og klasse.
Hun beskriver komiteen som en «kunnskapsbank, en pådriver og en samtalepartner for sektoren», som har sett nettopp kvinneandelen av professorer i de 20 årene komiteen har eksistert, øke fra 16 prosent i 2004 til 38 prosent i 2024.
«Grunnen til at Kif-komiteen finnes, er at det er et kontinuerlig arbeid å sørge for at kjønn, etnisitet eller sosial bakgrunn ikke skal stå
