Målformuleringen i IA-avtalens delmål 3 er litt teknisk og en smule vanskelig å oversette til tilsvarende konrekte mål på virksomhetsnivå. Litt forenklet sagt er målet at innen utgangen av 2018 skal yrkesaktive over 50 år jobbe i gjennomsnitt ett år lenger enn de gjorde i 2009. Og den gode nyheten er at vi er bare noen få uker unna å nå det målet! Litt ekstra innsats i 2018, så kan vi sannsynligvis feire at delmål 3 nås.
Mange vil hevde at dette i hovedsak skyldes pensjonsreformen. Og, ja pensjonsreformen har vært en viktig bidragsyter, med det hadde ikke holdt med en pensjonsreform alene. Økningen i yrkesaktiviteten etter fylte 50 år startet lenge før pensjonsreformen trådt i kraft, og har økt med rykk og napp helt siden 2001. Faktisk var økningen nesten like stor i perioden 2006-2011, som etter at pensjonsreformen trådde i kraft i 2011. Forskning viser et mange faktorer påvirker valget mellom arbeid og pensjon. Både pensjonsordninger, pensjonskultur, arbeidsmiljøfaktorer, ledelse, holdninger, konjunkturer, helse og et inkluderende eventuelt et ikke-inkluderende arbeidsliv har betydning for avgangsalderen. Jeg tror at vi skal anerkjenne at IA-avtalen også har hatt en rolle å spille i denne sammenheng.
Sett fra Senter for seniorpolitikks side har IA-avtalen fungert som en døråpner. Vi har blitt invitert inn i «det gode selskap», og har kunnet snakke om seniorpolitikk på mange viktige scener og arenaer. Vi også hatt et godt og forpliktende samarbeid med NAV. Dette hadde vært mye vanskeligere å få til uten en IA-avtale og et tre-partssamarbeid om seniorpolitikk. Og, tallenes tale viser at de arbeidslivsentrene som virkelig har prioritert delmål 3, allerede nå kan feire at målet er nådd. Så krysser vi fingrene for at flere kan være med på den feiringen etter hvert.
Extra-info:
