Alder, tidligere eksponeringer og genetikk spiller en rolle her. Det gjør også helse og kroppslig status.
Det er tydelig demonstrert under koronapandemien, hvor de med kroniske sykdommer og helseproblemer har vist seg klart mest sårbare for virusene som nå herjer. Innunder denne paraplyen er det én ting som, på bakgrunn av forskningen på området, utpreger seg som spesielt fornuftig å rette søkelyset mot: Nemlig kroppens bakterieflora.
Bakterienes rolle for kroppens forsvar
Menneskekroppen er hjem for billioner av mikroorganismer, kollektivt definert som den humane mikrobiota. For de som ikke har det de lærte i matten på skolen ferskt i minne, så er altså en billion det samme som en million millioner.
Opp gjennom de siste ti til tjue årene har det blitt klart at våre mikroskopiske følgesvenner er av stor betydning for immunforsvaret vårt.
Dette - at så mange av cellene vi bærer med oss ikke er våre egne/humane, men snarere mikrobielle - gir fra et evolusjonsvitenskapelig ståsted en naturlig forventning om at vår biologi er tett knyttet opp til mikrobielle instanser og impulser.
Dette er nå verifisert av moderne forskning - og også noe som i økende grad begynner å komme ut til mannen i gata. Spesielt mikrobene i tarmen og rollen de spiller i fordøyelse, vektregulering og kronisk sykdom har fått en del oppmerksomhet.
Noe det derimot ikke har vært så mye snakk om, på tross av at det er svært relevant i dagens pandemitid, er bakterienes rolle for kroppens forsvar mot invaderende sykdomsfremkallende stoffer.
Bakterieflora kan instruere produksjon av immunceller
Opp gjennom de siste ti til tjue årene ha
