Norsk Skogbruk
16.12.2022
Gjennom det nasjonale takstproduktet SR16 kan vi nå få oppdaterte beregnede verdier for tømmervolum, overhøyde og annen sentral skoglig informasjon. Betyr dette at vi nå kan avskaffe dagens lokale lasertakster som grunnlag for skogbruksplanleggingen? Ikke helt uten videre, viser en stor undersøkelse uført ved NMBU.
For en skogeier er god informasjon om skogen viktig for å kunne ta gode forvaltningsbeslutninger. Skogeieren trenger for eksempel å vite både boniteten, det dominerende treslaget og alderen i de ulike skogbestandene på eiendommen for å kunne legge en god og langsiktig strategi for sluttavvirkningen. Planleggingen av den påfølgende foryngelsen er også avhengig av bonitetsinformasjon. Informasjon om volum og andre fysiske egenskaper til trærne er dessuten viktig for beregninger av inntekter fra hogst og driftskostnader, samt for å kunne kjøre prognoser for å få innsikt i skogens framtidige utviklingsmuligheter. Skogbruksplanene tar sikte på å gi den nødvendige informasjonen.
SKOGTAKSERING MED LASER
Siden tidlig 2000-tall har all den skoglige informasjonen som skogeieren trenger som beslutningsgrunnlag, stort sett kommet fra arealbaserte lasertakster der det etableres statistiske sammenhenger (modeller) mellom feltmålinger på bakken og punktskyer av målte høyder av trærne fra flybåren laserskanning. Disse modellene er nøkkelen til å «oversette» hva laserpunktskyenes høyder betyr med tanke på volum, overhøyde, og alle de variablene som beregnes på bestandsnivå i en skogbruksplantakst. I de senere år har det også blitt utviklet automatiserte metoder for å kunne beregne bonitet basert på laserdata fra to tidspunkter, gjerne med 10-15 års mellomrom (se Norsk Skogbruk nr. 3 og 12, 2019).
LOKAL KALIBRERING ER NØDVENDIG
Sammenhengen mellom laserinformasjonen og feltvariablene er imidlertid ikke den samme for alle typer skog. Laserpunktskyen beskriver først og fremst hvordan bar, lauv og greiner fordeler seg på trærne fordi det er her laserpulsene fra flyet fanges opp og reflekteres. Det er ytterst få pulser som faktisk treffer trestammene. Sammenhengen mellom laserpunktskyen og f.eks. tømmervolum er derfor indirekte og bestemmes egentlig av egenskapene til greinene og hvordan disse fordeler seg oppover stammen på trærne. Denne fordelingen varierer ofte mellom ulike områder, og avhenger av både klima, lokale voksestedsforhold og skogbehandling. I tillegg vil sammenhengen mellom laserpunktskyen og feltvariablene også være avhen
Gå til medietSKOGTAKSERING MED LASER
Siden tidlig 2000-tall har all den skoglige informasjonen som skogeieren trenger som beslutningsgrunnlag, stort sett kommet fra arealbaserte lasertakster der det etableres statistiske sammenhenger (modeller) mellom feltmålinger på bakken og punktskyer av målte høyder av trærne fra flybåren laserskanning. Disse modellene er nøkkelen til å «oversette» hva laserpunktskyenes høyder betyr med tanke på volum, overhøyde, og alle de variablene som beregnes på bestandsnivå i en skogbruksplantakst. I de senere år har det også blitt utviklet automatiserte metoder for å kunne beregne bonitet basert på laserdata fra to tidspunkter, gjerne med 10-15 års mellomrom (se Norsk Skogbruk nr. 3 og 12, 2019).
LOKAL KALIBRERING ER NØDVENDIG
Sammenhengen mellom laserinformasjonen og feltvariablene er imidlertid ikke den samme for alle typer skog. Laserpunktskyen beskriver først og fremst hvordan bar, lauv og greiner fordeler seg på trærne fordi det er her laserpulsene fra flyet fanges opp og reflekteres. Det er ytterst få pulser som faktisk treffer trestammene. Sammenhengen mellom laserpunktskyen og f.eks. tømmervolum er derfor indirekte og bestemmes egentlig av egenskapene til greinene og hvordan disse fordeler seg oppover stammen på trærne. Denne fordelingen varierer ofte mellom ulike områder, og avhenger av både klima, lokale voksestedsforhold og skogbehandling. I tillegg vil sammenhengen mellom laserpunktskyen og feltvariablene også være avhen
