Primus motor Bodhisattva Chattopadhyay foretrekker å kalle det future fiction, på norsk: framtidsfiksjon.
- Science fiction beskriver samfunn som er fremmed for oss. Future fiction handler om samfunn vi kan kjenne oss igjen i, forklarer han.
Bøkene, seriene, filmene og spillene i denne sjangeren har et tydelig budskap.
Lære av framtida?
- De handler om framtida, men budskapet er at vi har ødelagt den verden vi nå lever i, sier Chattopadhyay, som er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk på Universitetet i Oslo.
Han viser til boka «The Waste Tide» av Chen Quifan. Den handler om en fiktiv, kinesisk by som tar imot elektronisk søppel. Byen er basert på virkelighetens by Guiyu i Kina, som håndterer e-søppelet vårt i dag.
- Quifan kritiserer dagens forbrukersamfunn. Vi bruker mobilen uten å tenke på hvor den blir av etterpå, sier Chattopadhyay.
Han mener vi kan bruke framtidsfiksjon til å lære om vår egen samtid og om utfordringene vi kan møte i framtida.
(Foto: Nina Kristiansen, forskning.no)
200 år fram i tid
Bøkene, filmene og spillene Chattopadhyay og kollegaene hans forsker på, går ikke veldig langt framover i tid. Det handler om den nære framtida. De har satt grensen på 200 år fram i tid.
Forfatter Berit Ellingsen skriver science fiction-romaner godt innenfor dette tidsrommet.
- Handlingen foregår bare n


































































































