Den beste, enkleste og billigste løsningen, er å unngå at matallergi utvikles. Dette har PreventADALL studien vist er mulig.
Hva er matallergi?
Immunsystemet er rigget for å håndtere alt som kommer inn i kroppen, og reagere på «farlige» inntrengere med tilpassede immunologiske reaksjoner. Matallergi er en kroppslig reaksjon på typisk proteiner i matvaren, som da kalles allergener. Klassisk matallergi skyldes antistoffer av typen immunglobulin E (s-IgE) rettet mot allergenet.
Funn av s-IgE mot allergener kalles allergisk sensibilisering og påvises ved blodprøver (s-IgE) og ved prikktest i huden til allergenet. Når barnet får i seg allergenet fanges dette opp av s-IgE som utløser den allergiske responsen. Reaksjonen oppstår vanligvis akutt innen minutter til et par timer etter inntak og kan variere fra lett munnkløe eller elveblest, oppkast og magesmerter til pustebesvær og påvirket sirkulasjon; anafylaksi (ofte kalt «allergisjokk»).
Det finnes også andre typer mat-intoleranse, som cøliaki med antistoffer mot gluten, intoleranse for kumelkproteiner som er typisk i spedbarnsperioden, og andre sjeldnere former for intoleranse. Denne bloggen handler først og fremst om klassisk IgE-mediert allergi.
Matallergi forutsetter at matvaren som barnet er sensibilisert for utløser en klinisk reaksjon. Det å være sensibilisert til en matvare i seg selv ikke er det samme som allergi. Mange har antistoffer mot ulike matvarer uten å reagere, og er følgelig ikke allergiske.
Toleranse er på sett og vis det motsatte av matallergi, der immunsystemet oppfatter matvaren som «ikke farlig», og matvaren kan spises uten risiko for reaksjoner.
En provokasjonsundersøkelse er gullstandard for å diagnostisere matallergi.
Dette gjøres ved at barnet starter med en svært liten dose av matvaren, og får gjentatte og økende doser inntil testen stoppes på grunn av reaksjoner (positiv test) eller fordi en maks-dose av matvaren ikke har gitt reaksjoner.
Slike undersøkelser gjøres vanligvis på en spesialisert sykehusavdeling, da risiko for al
