Bondebladet
21.08.2025
Utgangspunktet ved generasjonsskifte i landbruket er at den odelsberettigede får overta gården med åsetesfradrag, noe som er en fordel for den odelsberettigede, men en ulempe for øvrige arvinger. Tanken er som kjent at prisen for gården skal settes slik at neste generasjon skal kunne overta gården og livnære seg på den ved gårdsdrift.
Men hva om gården i ettertid viser seg å gi en gevinst som det ikke var tatt høyde for i odelstaksten, og som gjør at generasjonsskiftet sett i ettertid fremstår som urimelig for de øvrige arvingene?
Fra gammelt av og frem til 1975 eksisterte det en ulovfestet adgang til å kreve etteroppgjør ved misbruk av odelsinstituttet. Fra 1975 har vi hatt en lovfestet regel om etteroppgjør i odelsloven § 57.
Poenget er at en nærmere angit
Gå til medietMen hva om gården i ettertid viser seg å gi en gevinst som det ikke var tatt høyde for i odelstaksten, og som gjør at generasjonsskiftet sett i ettertid fremstår som urimelig for de øvrige arvingene?
Fra gammelt av og frem til 1975 eksisterte det en ulovfestet adgang til å kreve etteroppgjør ved misbruk av odelsinstituttet. Fra 1975 har vi hatt en lovfestet regel om etteroppgjør i odelsloven § 57.
Poenget er at en nærmere angit


































































































