- Dette er særlig et viktig arbeidsredskap i næringslivsjournalistikken. Man kan for eksempel se på dobbeltroller og inhabilitet, sier Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag (NJ)
Hun har levert høringsuttalelse til lovforslaget på vegne av journalistlaget og Norsk Redaktørforening (NR).
Skjult informasjon
I dag er det mange utenlandske aksjonærer på Oslo Børs. 26 prosent av børsens markedsverdi, 679 milliarder kroner, eies av utlendinger gjennom såkalte forvalterkontoer, opplyser departementet i høringsnotatet.
Det betyr at noen andre enn den personen som eier aksjene, gjerne en bank, oppføres som forvalter av aksjene. Selskapene og offentlige myndigheter kan kreve å få vite hvem som står bak kontoene.
Men det er i praksis skjult for andre, for eksempel journalister, hvem som eier en stor del av aksjene på Oslo børs.
I dag er det bare utlendinger som kan eie forvalterregistrerte aksjer. Hvis det nye lovforslaget blir vedtatt, må selskapene offentliggjøre også hvem disse eierne er.
- Gammeldags
Ina Nyrud skriver i høringsuttalelsen at åpenheten gir befolkningen kunnskap om maktstrukturene i selskapene, som er avgjørende for redaksjoner og journalister som ønsker å sette søkelys på kapitalplasseringer.
Men NJ og NR er ikke bare positive til lovforslaget.
- Intensjonene er gode, men det er et gammeldags og lite foroverlent forslag, sier Nyrud.
De mener at opplysningene bør gjøres tilgjengelig i det elektroniske aksjeregisteret som Stortinget har bestemt at skal komme, sånn at journalister kan søke på tvers av basen.
Departementet har foreslått at selskapene selv skal opplyse om eierforholdene på sine egne nettsider, og at dette kan gjøres én gang i året.
Presseorganisasjonene er tydelig på at de ønsker et system som oppdateres kontinuerlig, og at man kan søke tilbake i tid.
- I 2020 mener vi det også må forventes at det etableres et system som ikke bare gir et «øyeblikksbilde» per årsskifte, men som er dynamisk og oppdatert, skriver Nyrud i uttalelsen.
Departementet foreslår at disse opplysningene skal bli offentlig: aksjeeierens navn, andel aksjer, aksjeklasse, fødselsår, postnummer, sted, deltakelse og stemmegivning på generalforsamling.
Dette er NJ og NR enige i, og mener i tillegg at bostedsland, statsborgerskap og organisasjonsnummer bør være offentlig.
Image-text:
NR og NJ er positive til større åpenhet om utenlandske aksjeeiere. Her ved NJ-advokat Ina Lindahl.
Foto: Kristine Lindebø
