LO-Aktuelt
15.06.2024
LO har vunnet mange seire, og lidd få nederlag. Vi har bedt historiker Finn Olstad om å trekke fram noen av dem.
- De viktigste begivenhetene for LO skjedde nok tidlig på 1900-tallet, sier historiker Finn Olstad. Han understreker imidlertid at det er denne perioden han sjøl kjenner best.
Olstad har skrevet første bind av LOs trebinds historie - tida fra 1899 til 1935. «Med knyttet neve» er tittelen på bindet, og den summerer bra opp denne perioden i historien om det norske arbeidslivet, sett fra arbeidstakersiden.
Den første moderne tariffavtale
Fagbevegelsen satte sitt preg på samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Ta for eksempel året 1907, da verkstedoverenskomsten ble etablert. Dette var den første landsomfattende tariffavtalen i Norge. Det var strengt tatt ikke LO som sto bak den, men Norsk Jernog Metallarbeiderforbund - forbundet som i dag er Fellesforbundet.
Olstad forteller at på denne tida, under fagbevegelsens barndom, var forbundene sterkere enn LO sentralt. Jern og Metall gikk inn i LO i 1905. Og fra dette året vokste LO formidabelt helt fram til om lag 1921.
Tukthuslovene
Olstad trekker også fram storlockouten i 1911. Over 30.000 arbeidere ble rammet. Det var en klassekrig som arbeidsgiverne trodde de skulle gå seirende ut av. De gamblet på at streikekassene til arbeidstakerorganisasjonene skulle bli tømt. Men de ble tvunget til et kompromiss.
Konflikten førte etter hvert fram til arbeidstvistloven, en lov det ble noen stridigheter om både i arbeidsgivernes og arbeidstakernes rekker. Olstad anser året 1911 som en milepæl i LOs historie.
I 1927 kom de berømte tukthuslovene. Her sto selveste streikeretten på spill, og partenes anledning til å styre lønnsoppgjørene. LO fikk, sammen med resten av arbeiderbevegelsen, slått tilbake lovene som sterkt favoriserte arbeidsgiverne. Regjeringen Nygaardsvold fjernet dem i 1935. En klar seier for LO, og en forutsetning for den fredelige perioden i arbeidslivet etter 1935, ifølge Olstad.
Hovedavtalen
1935 er et merkeår i hele arbeiderbevegelsens historie. Ikke bare fikk Norge den første regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne forhandlet seg fram til hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov. Den kom beleilig etter mange turbulente arbeidslivsår.
- Det viktigste var ikke hovedavtalen i seg sjøl, men å få ryddet unna det konfliktstoffet som forelå mellom partene i arbeidslivet, sier Olstad.
Andre verdenskrig
De fem årene (1940-45) andre verdenskrig varte i Norge, er en periode der LO verken trenger å skryte av eller skamme seg over egen innsats.
I kjølvannet av melkestreiken i begynnelsen av september 1941 ble blant annet LO-jurist Viggo Hansteen og fagforeningsleder Rolf Wickstrøm skutt. Mange topptillitsvalgte i LO-forbundene ble fengslet og satt i tyske konsentrasjonsleirer.
Etter streiken tok nazistene og tyskerne over fagbevegelsen i Norge. Fa
Les opprinnelig artikkelOlstad har skrevet første bind av LOs trebinds historie - tida fra 1899 til 1935. «Med knyttet neve» er tittelen på bindet, og den summerer bra opp denne perioden i historien om det norske arbeidslivet, sett fra arbeidstakersiden.
Den første moderne tariffavtale
Fagbevegelsen satte sitt preg på samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Ta for eksempel året 1907, da verkstedoverenskomsten ble etablert. Dette var den første landsomfattende tariffavtalen i Norge. Det var strengt tatt ikke LO som sto bak den, men Norsk Jernog Metallarbeiderforbund - forbundet som i dag er Fellesforbundet.
Olstad forteller at på denne tida, under fagbevegelsens barndom, var forbundene sterkere enn LO sentralt. Jern og Metall gikk inn i LO i 1905. Og fra dette året vokste LO formidabelt helt fram til om lag 1921.
Tukthuslovene
Olstad trekker også fram storlockouten i 1911. Over 30.000 arbeidere ble rammet. Det var en klassekrig som arbeidsgiverne trodde de skulle gå seirende ut av. De gamblet på at streikekassene til arbeidstakerorganisasjonene skulle bli tømt. Men de ble tvunget til et kompromiss.
Konflikten førte etter hvert fram til arbeidstvistloven, en lov det ble noen stridigheter om både i arbeidsgivernes og arbeidstakernes rekker. Olstad anser året 1911 som en milepæl i LOs historie.
I 1927 kom de berømte tukthuslovene. Her sto selveste streikeretten på spill, og partenes anledning til å styre lønnsoppgjørene. LO fikk, sammen med resten av arbeiderbevegelsen, slått tilbake lovene som sterkt favoriserte arbeidsgiverne. Regjeringen Nygaardsvold fjernet dem i 1935. En klar seier for LO, og en forutsetning for den fredelige perioden i arbeidslivet etter 1935, ifølge Olstad.
Hovedavtalen
1935 er et merkeår i hele arbeiderbevegelsens historie. Ikke bare fikk Norge den første regjeringen utgått fra Arbeiderpartiet. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne forhandlet seg fram til hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov. Den kom beleilig etter mange turbulente arbeidslivsår.
- Det viktigste var ikke hovedavtalen i seg sjøl, men å få ryddet unna det konfliktstoffet som forelå mellom partene i arbeidslivet, sier Olstad.
Andre verdenskrig
De fem årene (1940-45) andre verdenskrig varte i Norge, er en periode der LO verken trenger å skryte av eller skamme seg over egen innsats.
I kjølvannet av melkestreiken i begynnelsen av september 1941 ble blant annet LO-jurist Viggo Hansteen og fagforeningsleder Rolf Wickstrøm skutt. Mange topptillitsvalgte i LO-forbundene ble fengslet og satt i tyske konsentrasjonsleirer.
Etter streiken tok nazistene og tyskerne over fagbevegelsen i Norge. Fa
