professor i samfunns- og sportsøkonomi, Handelshøyskolen ved NTNU
Dopingavsløringene i langrennsmiljøet den siste tiden har skapt debatt. Til nå har det meste av oppmerksomheten vært rettet mot enkelthendelser, eksempelvis hvorvidt tuben til Therese Johaug var merket eller ikke. I liten grad har det vært snakket om drivkreftene som skaper dopingtilfellene - en av de mørke sidene ved toppidretten.
Et annet og beslektet problem som også har fått mye oppmerksomhet, er kostnadsoverskridelsene på idrettsanleggene som bygges i tilknytning til arrangementene. Dette ble mye belyst i tilknytning til Oslos søknad om Vinter-OL i 2022. Mange av anleggene ender opp som hvite elefanter, det vil si med en kapasitet langt over hva arrangørbyene har bruk for i etterkant av arrangementene.
Kjemper om publikum
Årsaken til disse to fenomenene finner vi i kampen om oppmerksomheten. Vinner man TV-seerne, åpnes døren til medieselskapenes og sponsorenes pengebinger. Her slåss idrettene med hverandre, i en kamp som har karakter av å være et nullsumspill. Klatrer noen på popularitetsstigen, skjer det på bekostning av andre. Døgnet har bare 24 timer, og selv de mest iherdige sportsentusiastene har begrenset med tid og penger å bruke på arrange
