En mer resultatorientert pedagogikk
Ettersom det har skjedd et skifte fra et nokså ensidig nasjonalt styrt utdanningssystem til et mer målstyrt, testorientert og felles-europeisk utdanningssystem, ledet av OECD (Svein Østerud, 2016), har det etter manges oppfatning skadet enhetsskoletankegangen og skapt en mer resultatorientert pedagogikk. På mange måter virker det som om norsk utdanningspolitikk har, mot folkets og pedagogenes vilje, blitt dratt inn i en skolekultur med større fokus på konkurranse og testing. Det er nok ingen grunn til å tro at denne globale trenden ikke vil øke, som betyr mer vekt på karakterer, flere tester og sterkere konkurranse.
Ifølge Geir Afdal. Norsk utdanningspolitikk, sier han, styres stadig mer av OECD, EU og Verdensbanken, og er i stadig større grad påvirket av nyliberale idealer bygd på målbare resultater. Dette skjer til tross for at høyskole og universitet gir studentene mye tid til å tenke over de etiske konsekvensene rundt det å være en lærer.
Med tanke på at det er få eller ingen land som bruker mer penger på utdanning per elev, så er det naturlig nok en aldri så liten ydmykelse at Norge bare skårer sånn cirka middels på PISA-testene. På grunn av den lave skåren er det enkelte som vil mene at norsk skole er for myk og trivselsorientert og derfor ikke nok konkurransedyktig. Andre igjen frykter at dårlig skår vil tvinge fram et skolesystem med pugging og fornyet vekt på de harde fagene. Nå viser det seg imidlertid at Finland, Singapore og Kanada, land som skårer svært høyt på PISA-testene, er lite opptatt av PISA. Finland særlig holder en viss distanse til både OECD og New Public Management ideologien, for heller å fokusere på de lokale verdiene samtidig som at lærerne både er høyt lønnet og høyt utdannet. ()
En annen faktor som jeg tror kan være årsak til at det norske skolesystem sjelden regnes som det mest prestasjonsfremmende og beste, er antallet dager en norsk elev tilbringer på skolen. Norske elever går på skole rundt 190 dager i året mens for eksempel kinesiske barn går på skole i 245 dager - pluss at mange kinesiske elever også tar privattimer i helgene. En sommerferie på rundt åtte til ni uker kan ifølge forskning redusere et barns IQ (Ceci, 1991, 703-722). Ifølge samfunnsviterne Aksel Sterri og Magnus Rasmussen, må ferien halveres dersom norske elever skal kunne konkurrere med resten av verden i matte og naturfag (se). Nå er det ikke først og fremst den lange ferien som er faren, men det at hjernen blir for lite stimulert i løpet av disse ferieukene.
Holdning til konkurranse i norsk skole
Norge er et av de landene hvor skepsisen til konkurranse i skolen er størst. Mye av skepsisen bunner i en i utgangspunktet sympatisk forståelse av likhet og omsorg for alle. Mange synes å se konkurranse som et hinder i realiseringen av de sosialdemokratiske likhetsidealene. Lik verdi i skolen synes å forutsette et svekket konkurranseinstinkt for på den måten å øke barns emosjonelle kapasitet. Det er ikke uvanlig at både lærere og pedagoger på høyskole og universitet hevder at konkurranse skaper ekskludering og tapere. Denne myke holdningen ses i sammenheng med at elevene er særdeles utsatt og bør skjermes fra konkurransementaliteten i samfunnet og at skolen heller bør satse på samarbeid og solidaritet.
Den negative forståelsen av konkurranse synes å være ideologisk. Ikke så mye politisk ideologisk som pedagogisk ideologisk. Bare det å snakke om konkurranse i skolen som noe positivt synes å skape usikkerhet og frykt. Til tider kan retorikken mot konkurranse i skolen være under enhver kritikk, for eksempel når Per Østerud og Jan Johnsen sammenligner konkurranse i skolen med doping i idretten () uten noen forståelse av konkurransens positive effekt innenfor områder som skole, sport og samfunnet for øvrig.
«Vi fatter ikke at man våger å legge opp til at det skal være konkurranse mellom ulike skoler. Hva har konkurranse ført til i idretten? Jo, til doping. Man skal bli god for enhver pris, og da anvender man alle virkemidler.»
Denne holdningen til konkurranse kan saktens minne om en holdning man fan
