I en stadig mer mangfoldig verden er det viktigere enn noen gang å ta vare på kollegaer, studenter og medarbeidere - også dem med en annen hudfarge, seksualitet eller annen religiøs eller kulturell tilhørighet enn din egen.
Strukturell rasisme og institusjonell rasisme (1) bør det settes søkelys på også i norsk helsevesen og i utdanningsinstitusjoner som utdanner helsepersonell.
«En svensk, mørkhudet helsefagarbeider ble diskriminert på grunn av hudfarge da hun skulle vikariere på Lille Tøyen sykehjem i Oslo. Nå har hun fått oppreisning.» (2)
«Pasienter krever etnisk norske pleiere. Helsearbeidere med minoritetsbakgrunn opplever at pasienter krever å få etnisk norske pleiere. Sykepleieren 'Maria' har fått nok, og krever at det stilles krav også til pasienter.» (3)
En 20 år gammel norsk-afrikansk gutt som var lærling på ambulansetjenesten et sted utenfor Oslo, opplevde at han ikke ble sendt på et oppdrag fordi lederen mente at «den gamle kvinnelige pasienten kunne bli skremt hvis det kommer en neger» (4).
Dette er eksempler på opplevelser helsearbeidere har hatt i møte med pasienter, medarbeidere og ledere i helsetjenesten. Vi vet alle at det kan være utfordrende å være annerledes i den norske kulturen, og dessverre er det ikke overraskende at det også skjer diskriminering både i helsetjenesten og i utdanningen.
Studenter opplever uverdige forhold
For å få bukt med diskriminering, trakassering og krenkelser i helsetjenesten må vi se på hvordan dette diskuteres og håndteres i utdanningen. Det finnes dessverre eksempler på diskriminering også i utdanningssystemet, både på skolene og i praksisfeltet.
Studenter har opplevd uverdige forhold på grunn av sin religion, etniske tilhørighet eller seksuelle legning. Studenter opplever at de blir tillagt spesielle egenskaper eller manglende kunnskaper knyttet til deres kultur, religion eller språk.
En student ble latterliggjort fordi hen ikke visste hva surstoff var. «Du må lære deg bedre norsk, hvis du ikke vet hva surstoff er.» Men hvor i lærebøkene står det om surstoff? I mine lærebøker lærte vi om «ilt» - de var på dansk. Ilt er det man får på Voss når man faller på glattisen.
Det var absolutt mulig å overse pasientens klossete opptreden, men ikke veilederens.
En annen student ga uttrykk for at det var krevende å stelle døde, og situasjonen ble umiddelbart koplet til at studenten, som kom fra et muslimsk land, måtte være muslim. Det viste seg at vedkommende var kristen. Det er alltid krevende å stelle døde første gang, uansett hvem man er, eller hvor man kommer fra.
En tredje student ble mistrodd på sine kvalifikasjoner fordi hen ikke fant det norske ordet i en diskusjon, og ble møtt med mistenkeliggjørende kommentare
