Gravplassen
25.06.2018
- Det som overrasket meg mest, var den store og entydige oppslutningen om kirkelig gravplassforvaltning, sier Øystein Dahle, direktør for avdeling kirke og samfunn i KA.
Samtidig med at høringssvarene for revisjon av tros- og livssynslovgivningen kom inn, gikk KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) gjennom og systematiserte svarene. De fleste som svarte, var i all hovedsak positive til å fortsette med kirkelig gravplassforvaltning som normalordning. For gruppen andre tros- og livssynssamfunn, var kun Human-Etisk forbund sentralt, samt fire av deres lokallag, i mot dagens ordning.
- Det tror jeg skyldes at folk lokalt er pragmatiske til dette. De fleste kirkelige gravplassforvaltninger utfører jobben på en måte som skaper tillitt og som ikke er problematisk for de som ikke er del av Den norske kirke, mener Dahle.
Frykter overføring
Dahle er rimelig trygg på at dagens normalordning med kirkelig gravplassforvaltning består, siden den får lite kritikk. Kompliserte eiendomsforhold, der gravplassene ofte eies av kirka, er et annet argument for å beholde dagens ordning.
Han er mer usikker når det gjelder spørsmålet om fylkesmannen etter ensidig søknad fra kommunen, uten kirkas samtykke, kan overføre gravplassforvaltningen til kommunen.
- Dette er vi i mot. Gravplassforvaltning må planlegges etter et langsiktig perspektiv. Hvis kirka har ansvaret for gravplassene, men kan miste dette etter kommunens ønske, gir det uforutsigbarhet og usikkerhet både for de kirkelige fellesrådene og for de ansatte, sier han.
Offentlig ankeinstans
Det siste høringsspørsmålet som angikk gravplassene, er om bispedømmerådenes ansvar skal overføres til fylkesmennene. Her gikk kun bispedømmeråd, biskoper og Kirkerådet imot regjeringens forslag.
- Vi i KA er også enige i at fylkesmannen skal bli ankeinstans. Selv om gravplassforvaltning utføres av kirkelige fellesråd, er dette en offentlig oppgave. Dette blir tydeligere hvis ankeansvaret overføres til fylkesmennene, sier han.
Få kommunale svar
Etter at KA har gått gjennom høringsuttalelsene, er det en ting Dahle synes er skuffende: At så få kommuner har bidratt. Kun 15 prosent av kommunene har sendt inn høringssvar.
- Det at så få kommuner har sendt inn svar, kan tolkes som at de ikke er i mot dagens ordning. Hvis det var sterke meninger mot kirkelig gravplassforvaltning, regner jeg med at de hadde sagt fra. Men jeg skulle ønske at flere kommuner sendte inn høringssvar, sier Dahle.
FAKTA
Det kom inn 1423 høringsuttalelser på regjeringens forslag til revisjon av tros- og livssynslovgivningen. Tre av forslagene angår gravplassene:
1) Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og - forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.
96,1 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte ja. 83,3 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 7 av 10 kommuner svarte ja.
2) Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.
67,5 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte nei. 63 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 85,4 prosent av kommunene svarte ja.
3) Det ansvaret bispedømmerådene har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24.
71,9 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte ja. 100 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 97,1 prosent av kommunene svarte ja.
Les opprinnelig artikkel- Det tror jeg skyldes at folk lokalt er pragmatiske til dette. De fleste kirkelige gravplassforvaltninger utfører jobben på en måte som skaper tillitt og som ikke er problematisk for de som ikke er del av Den norske kirke, mener Dahle.
Frykter overføring
Dahle er rimelig trygg på at dagens normalordning med kirkelig gravplassforvaltning består, siden den får lite kritikk. Kompliserte eiendomsforhold, der gravplassene ofte eies av kirka, er et annet argument for å beholde dagens ordning.
Han er mer usikker når det gjelder spørsmålet om fylkesmannen etter ensidig søknad fra kommunen, uten kirkas samtykke, kan overføre gravplassforvaltningen til kommunen.
- Dette er vi i mot. Gravplassforvaltning må planlegges etter et langsiktig perspektiv. Hvis kirka har ansvaret for gravplassene, men kan miste dette etter kommunens ønske, gir det uforutsigbarhet og usikkerhet både for de kirkelige fellesrådene og for de ansatte, sier han.
Offentlig ankeinstans
Det siste høringsspørsmålet som angikk gravplassene, er om bispedømmerådenes ansvar skal overføres til fylkesmennene. Her gikk kun bispedømmeråd, biskoper og Kirkerådet imot regjeringens forslag.
- Vi i KA er også enige i at fylkesmannen skal bli ankeinstans. Selv om gravplassforvaltning utføres av kirkelige fellesråd, er dette en offentlig oppgave. Dette blir tydeligere hvis ankeansvaret overføres til fylkesmennene, sier han.
Få kommunale svar
Etter at KA har gått gjennom høringsuttalelsene, er det en ting Dahle synes er skuffende: At så få kommuner har bidratt. Kun 15 prosent av kommunene har sendt inn høringssvar.
- Det at så få kommuner har sendt inn svar, kan tolkes som at de ikke er i mot dagens ordning. Hvis det var sterke meninger mot kirkelig gravplassforvaltning, regner jeg med at de hadde sagt fra. Men jeg skulle ønske at flere kommuner sendte inn høringssvar, sier Dahle.
FAKTA
Det kom inn 1423 høringsuttalelser på regjeringens forslag til revisjon av tros- og livssynslovgivningen. Tre av forslagene angår gravplassene:
1) Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og - forvaltning skal videreføres som normalordning, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.
96,1 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte ja. 83,3 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 7 av 10 kommuner svarte ja.
2) Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven § 23.
67,5 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte nei. 63 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 85,4 prosent av kommunene svarte ja.
3) Det ansvaret bispedømmerådene har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til enkelte fylkesmenn, jf. kap. 22 og forslag til endringer i gravferdsloven §§ 4, 21 og 24.
71,9 prosent av fellesråd og menighetsråd svarte ja. 100 prosent av andre tros- og livssynssamfunn svarte ja. 97,1 prosent av kommunene svarte ja.
