Som matforsker får jeg dette spørsmålet nesten hvert år. Journalister er kronisk opptatt av endringer. Hvis det ikke er noen endringer har de jo ingen sak. «Alt er som før», selger ikke aviser og får ikke klikk.
I år fikk jeg spørsmålet med tillegget «... eller holder vi oss fortsatt til ribba, torsken og pinnekjøttet?»
Ingen endring
«Nei», er svaret på det første, og svaret på det andre kunne vært «ja», men spørsmålet inneholder en felle.
Når man sier at man «fortsatt» spiser ribbe, innebærer det at man forventer en endring: Folk spiser ribbe, men hypotesen er at de kommer til å slutte med det. Tidsadverbet «fortsatt» er det vi forskere kaller en «ad-hoc-hypotese». Det vil si at man vil beholde hovedhypotesen om at alt endres, men når det viser seg at det ikke gjør det, forkaster man ikke hypotesen, men tviholder på at man kommer til å slutte å spise ribbe i framtiden.
For min del kunne jeg gjerne spist hund eller kanadagås.
Når data, vår empiri, tilsier at ting er som det alltid har vært, er det ingen grunn til å forvente endring. Og det er de
