AddToAny

Jorden rundt - med og uten permisjon

Den ene tok med seg en ni uker gammel baby på en treårig jordomseiling. Den andre har besøkt alle verdens land og bruker mesteparten av fritiden på reising.
Les hva to siviløkonomer har lært av å loffe rundt, og hvordan reisene har endret deres siviløkonomhverdag.

Det finnes 195 land i verden, ifølge FN. Tay-young Pak har besøkt 198 land - alle de 195 FN-landene samt Taiwan, Kosovo og Vest-Sahara.

- I fjor fullførte jeg listen og besøkte de to siste som sto igjen, Syria og Jemen. Da jeg skulle inn i Syria, fikk jeg nummeret til en fyr i Damaskus. Han ordnet innreise for meg etter at jeg overførte 300 dollar til ham.

Egen reisekasse

Tay er halvt koreansk og oppvokst på Island og i Norge. Av sin koreanske alenemor lærte han å jobbe hardt, dobbelt så hardt som sine norske medborgere, og forfølge sine store drømmer. Drømmer, hardt arbeid og prioritering av tid er fundamentet for Tays reisevirksomhet.

Frem til 2012 jobbet han som konsulent innen strategi-/forretningsutvikling, restruktureringer og M&A (fusjoner og oppkjøp). Samtidig rakk han å besøke 15-20 land i året for å lære om nye kulturer og bli kjent med andre tenkesett samt dyrke sine lidenskaper.

- Da jeg var ferdig utdannet siviløkonom på Norges Handelshøyskole, jobbet jeg 70 timer uken. Hvis man vil og jobber for det, kan alle i Norge tjene en million i året, mener Tay.

Han forteller at han og mange studiekamerater fikk på plass en økonomisk buffer så raskt som mulig etter studiene. En buffer er god å ha når man vil kvitte seg med en kjedelig jobb, en endret livssituasjon eller har en drøm å følge.

Tay på vei opp mot Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua, på 6 961 meter. Fjellet er ett av The seven summits, altså høyeste fjell på hvert av verdens syv kontinenter.

Tay jakter spesielle naturopplevelser over hele verden. Her med en komodovaran, verdens største øgle, i Indonesia.

Tay besøkte Sudan sammen med reisekameraten Gunnar Garfors. Globetrotteren Garfors var også sammen med Tay da paret tok verdensrekorden i å besøke antall land i løpet av et døgn. På bilturen fra Hellas til Lichtenstein rakk de gjennom 20 land.

La drømmene materialisere seg

- Hvordan får du tid til all denne reisingen?

- Alle har like mye tid. Spørsmålet er hvordan du bruker tiden. Det viktigste er å ha drømmer og mål. Så må man huske på at skal drømmene materialisere seg, må man planlegge, prioritere og dele opp drømmene i konkrete og tidfestede mål, svarer Tay.

For Tay handler det konkret om å være flink til å ta fri (fleksitid og avspasering) på inneklemte dager, utnytte mulighetene for ovale helger og ha lange, sammenhengende sommerferier på fem-seks uker. I dag jobber han med å hjelpe et norsk selskap med utvikling av ny forretningsplan, kapitalinnhenting og internasjonal ekspansjon.

Underveis har Tay fulgt ulike reiseprosjekter. Han har blant annet besøkt og spist på verdens beste restauranter, besøkt de syv underverkene, utforsket verdens beste fiske- og dykkesteder, besøkt fantastiske naturfenomener som Galapagos og Påskeøya, satt to verdensrekorder (besøkt 22 stater i USA på 24 timer og reist til 19 land på ett døgn) og mye, mye mer.

Tay på den berømte og beryktede Burning Man-festivalen i Nevada-ørkenen, USA.

Fire innsikter fra reising

- Hva har all reisingen gjort med deg?

- Motivasjonen har vært å lære, men jeg har også opplevd så masse flott og sett ufattelig mye vakkert. I tillegg har jeg endret meg veldig på flere punkter, svarer Tay og ramser opp:

Kontekst. Jeg ser verden, min kultur og meg selv i en større sammenheng. Vi mennesker, over hele jorden, er grunnleggende ganske like. Jeg kan ikke lenger kritisere andre land og kulturer på samme måte som tidligere.

Tid. Det er den viktigste valutaen vi har. Jeg lever mer i nuet. Mange planlegger å leve i neste fase av livet, som når de er ferdige med studiene, når barna blir store, når de blir pensjonister, og så videre. Jeg er blitt mye mer kritisk til hva og hvem jeg bruker tiden min på og med.

Mindre selvopptatt. Vesten er ikke verdens navle eller gode rollemodeller for fremtidige generasjoner. Vi er blitt for egosentriske. Vi er blitt veldig rike, men har mistet kontakten med venner og familie. Jeg tenker mer asiatisk, der det kollektive har større verdi enn den personlige friheten.

Privilegerte. Vi i Vesten er de mest privilegerte som noensinne har levd i historien, men likevel har vi mistet perspektiver på hva som er viktig, og vår velstand har blitt en sovepute som vi ikke klarer å ordentlig verdsette før vi mister det eller utforsker mindre privilegerte land.

Tays reisetips

Her er Tays tips til reisemål og reisemåte.

- Hvis jeg ikke skal på ekspedisjoner eller turer som krever spesialutstyr, reiser jeg veldig lett. Det vil si seks kilo bagasje, som inkluderer treningstøy, hovedsakelig syntetiske klær, førstehjelpsutstyr, dollar, to pass, vaksinasjonskort og mobiltelefon med nedlastede kart over reisemålet.

Tay bruker appen TripAdvisor hyppig og anbefaler å kjøpe lokalt SIM-kort. Han trekker frem to land som sine absolutte favoritter.

- Sør-Afrika, som har noen av de beste maritime miljøer i verden. De er selvforsynte i matveien som følge av Apartheid-boikotten, arkitekturen er fascinerende, og de har noen av de beste safariene i verden. Med storbyene har Sør-Afrika alt man kan tenke seg.

- Japan og Tokyo. Ingen annen by har flere topprestauranter enn Tokyo. Samtidig har Japan 600 skisteder og verdens beste puddersnø. Legg til en fantastisk kultur.

Jorden rundt med baby og treåring

To måneder før Guro Steine og Steinar Jørgensen skulle kaste loss fra Vindfangerbukta i Drøbak for å seile jorda rundt i en 37 fot stor båt, ble ekteparets andre barn født. Olve var bare ni uker gammel da han ble puttet i bagen sin og lagt i akterlugaren. Steinar kastet loss, og seilbåten Marialene med mannskap på fire satte kursen sørover i Oslofjorden.

Guro (30) og Steinar (36) med barna Håkon (3) og Olve (nyfødt) startet på sin drømmereise 1. juli 2003. Med to små barn om bord startet turen forsiktig. Den første etappen gikk fra Drøbak til Son. Neste dag gikk turen videre til Hankøsundet.

Deretter gikk turen via Kanariøyene til Karibia, gjennom Panamakanalen og over Stillehavet. Så til New Zealand, Australia, over Det indiske hav, gjennom Suezkanalen og Middelhavet og hjem igjen via England og Skottland, før mannskapet var tilbake i Norge og Drøbak. Da viste kalenderen 1. juli 2006.

Hele familien, Guro, Steinar, Olve og Håkon på Huahine. Øya ble familiens favoritt blant Selskapsøyene, Society Islands, som er den mest sentrale øygruppen i Fransk Polynesia. Tahiti og Bora Bora er mer kjente øyer i gruppen.

Godt, gammeldags bokholderi

- Hvordan får en småbarnsfamilie penger til å være tre år på reise?

- Penger er egentlig ikke det største problemet. Man trenger heller ikke være god til å seile. Det viktigste er god planlegging og at man har gjennomføringsevne, svarer Steine.

Imidlertid er en god dose økonomisk fornuft nødvendig om en slik tur skal gjennomføres.

- Vi hadde ingen arbeidsinntekter underveis og heller ingen lottopremie å lene oss på. Da gjelder det å leve etter evne. Jeg holdt godt, gammeldags bokholderi for å ha full kontroll over utgiftene underveis, fortsetter Guro.

Det første året hadde Guro fødselspenger fra jobben i Samferdselsdepartementet. Ekteparet leide ut huset og betalte kun renter på hus- og båtlån underveis. I snitt hadde familien levekostnader på 12 000 kroner i måneden, eksklusiv rentene. Det tilsvarer nesten 450 000 kroner for tre år til havs. Oppsparte midler og utleieinntektene sikret drømmeturen.

- Vind er gratis, vi handlet stort på rimelige steder, unngikk å spise ute på turiststeder og så videre. Det handler om å leve etter evne.

Startet på NHH-fest

Jordomseilingen startet egentlig under UKEN i mars 1996, i Mausoleet på NHH rundt klokken to om natta, da Steinar åpnet med den kjente onelineren:

- Vil du være med meg på jordomseiling?

- Ja da, men jeg kan ikke seile, svarte Guro.

- Kan du lage mat, da? spurte bergenseren.

- Nei, men jeg kan koke pasta, svarte Guro fra Drøbak.

- Det holder, det. Da kan du bli med oss.

Steinars plan var å kaste loss fra Bergen høsten 1996 sammen med en kamerat, men av forskjellige grunner ble det ikke noe av den turen. Til slutt bestemte paret seg for å seile av gårde på egen hånd.

I starten av turen, med Guro Steine i forkant, Steinar Jørgensen til rors bakerst, og midlertidig mannskap Heidi og Kristin.

Marialene for anker i Baie de Vierges på øya Fatu Hiva i Fransk Polynesia, øya der Thor Heyerdahl bodde med sin kone på 1930-tallet.

Jordomseiling i solnedgang. Guro, Olve og Håkon holder utkikk utover Det indiske hav.

Sett mål - og tidfest dem

- I livet og på jobben gjelder det å sette seg konkrete mål - å fastsette en dato. I 1999 bestemte vi oss for å dra av gårde 1. juli i 2003, og vi skulle være tilbake nøyaktig tre år senere. Deretter må man fortelle om planene. Det gjør dem forpliktende. Det gjorde vi blant annet i bryllupet vårt, hvor alle gjestene ble informert om den kommende turen.

Guro trekker også frem Steinars gode planleggingsevner.

- Turen var ekstremt godt planlagt. Det handler om å ha kontroll på de ulike risikoelementene. Steinar er svært strukturert og hadde mer eller mindre hele turen liggende i Excel.

- Men noen farer vil man jo ikke ha kontroll over, som vær, pirater, sykdommer med mer?

- På en slik tur er det lite ekstremseiling. Man følger stort sett passatvindene og unngår orkaner. Det er også viktig å være i forkant med vedlikehold og være godt kjent med båten. Man må tilegne seg mye praktisk kunnskap som kan være krevende når man har levd hele livet som kontorrotte, svarer Steine.

Hun forteller at det mest alvorlige de opplevde underveis, var et lynnedslag i masten som satte all elektronikk ombord ut av spill.

Lang permisjon fra karrieren

Tre år borte fra arbeidslivet kan være en ulempe for både karriere og jobbmuligheter. Samtidig kan det være vanskelig å få fri.

Steine hadde fødselspermisjon i ett år og deretter to års ulønnet foreldrepermisjon fra jobben i Staten. Mannen løp derimot en større risiko, med kun ett års permisjon fra jobben i et konsulentselskap. Dermed hadde han ingen jobb å gå til da familien klappet til kai i Drøbak igjen.

Steine forteller at paret satset på at en god og fornuftig utdanning ga gode muligheter til å få en jobb etter turen.

- Mange mente også at turen ikke var smart med hensyn til karrieren, men man skal jobbe i så mange år at tre år er en liten del av yrkeslivet, sier Steine og trekker frem flere erfaringer fra seilturen som begge trekker veksler på i sitt arbeid.

- Både Steinar og jeg kan huke av for at vi har gjennomføringsevne. Samtidig har turen gjort oss robuste på det personlige plan. Når man er ombord i en båt så lenge, blir man også vant til å håndtere ubehagelige ting med det samme. Det er få steder man kan gå og furte, fortsetter Steine.

Hun legger også til at hun bruker seilingen både i lederskapet og i måten hun omgås kolleger på.

- Skal man lykkes på en seiltur, må man spille sammen og jobbe for felles mål. Det er også mange ulike oppgaver som skal løses, som krever forskjellige kompetanser. På samme måte trenger man også et mangfold i kompetanse og personligheter på en arbeidsplass.

Tilbake til A4-livet

I dag er ekteparet aktive i seilemiljøet i Drøbak og seiler mye regatta og kortere turer til Sverige, Danmark og langs norskekysten.

Steine sier at paret snakker om å dra på jordomseiling igjen, når barna blir så store at de selv kan velge å bli med eller være hjemme. Samtidig er hun usikker på om hun faktisk ønsker å gjenta turen.

- Klimaendringene gjør at det vanskeligere å finne trygge værvinduer for å krysse større havstrekk. For 15 år siden var det allerede mye plast i havet, noe som bare er blitt verre år for år, og det har ødelagt mange perler. I tillegg er mange bortgjemte og utilgjengelige Stillehavsøyer omgjort til feriesteder. Kanskje er våre paradisøyer forsvunnet, sier Guro.

- Vi hadde et A4-liv da vi reiste, og det var sånn at vi skulle tilbake til A4-livet da vi kom hjem.

Mer enn jobben - En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret

Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på lokalpolitikk og frivillig arbeid? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren? Econa presenterer i denne serien engasjementene som folk har utenfor arbeidstid. Vi jakter historier om slike aktiviteter som en balanserende kraft i en travel tilværelse. Og vi skal møte mennesker som dyrker disse interessene litt mer enn vanlig.

Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til kommunikasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no

Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt