Deta Gasser
forsker, NGU
Tor Grenne
forsker, NGU
Du har kanskje hørt geologer snakke om millioner av år? At det er to og en halv millioner år siden istidene startet i Norge eller at det er sekstifem millioner år siden Atlanterhavet begynte å åpne seg, eller fire hundre millioner år siden Norge kolliderte med Grønland?
Og kanskje har du hørt at jordkloden vår er hele firetusen femhundre og førti millioner år gammel? Og at det har skjedd utrolig mange og store forandringer på denne lange tiden: Kontinenter som har flyttet på seg, tusenvis av dyre- og plantearter som har oppstått og forsvunnet igjen, og et klima som har gått fra varmt til kaldt og tilbake til varmt igjen mange ganger?
Synes du det er vanskelig å sette denne enormt lange historien, disse millioner av år, inn i de tidshorisontene du er vant med? Hver av oss vet jo hvor lang en dag er, en uke, en måned, til og med et år, men millioner av år? Det er jo bare steingammelt?
La oss prøve å se denne historien i et perspektiv du kan: Tenk deg at hele historien til jordkloden tilsvarer ett år. Det betyr at jorden ble dannet 1.1.2016 og at nåtiden tilsvarer kl. 00:00 den 1.1.2017 - er du med? Så la oss ta et tilbakeblikk og se hva som har skjedd i løpet av dette året.
I løpet av jordens første måned var det mange asteroider i verdensrommet som traff jorden med jevne mellomrom. (Illustrasjon: NASA)
Vinter og vår: Fra helvete til enkelt liv
1. januar 2016: Jordkloden og alle de andre planetene i solsystemet vårt ble dannet fra en roterende skive av gass og støv i universet. Universet i seg selv er to år eldre, og ble til ved det såkalte Big Bang omkring den 1. januar 2014.
Fra 1. januar til 13. februar var jorden i en tidsepoke som geologene kaller for Hadeikum, fra Hades, guden for underverdenen i gresk mytologi.
I begynnelsen var det et helvete av en verden, med flytende magma p
