NTL-magasinet
21.11.2018
For ti år siden flyttet Espen Helgesen til Svalbard for å oppleve storslagen natur. Nå har turistene fulgt etter.
Det lukter stekte pølser på kjøkkenet til Espen Helgesen (41) i Longyearbyen. Datteren Astrid (7) spiser hverdagsmiddagen i full fart. Hun er rød i kinnene og sulten etter flere timer ute i frisk luft. Snart skal hun på svømmetrening, men først må hun fortelle om noe hun og venninnene har opplevd.
- Da vi gikk fra skolen, ville noen turister ta bilde av oss. Heldigvis snakker venninnen min russisk og engelsk. Hun sa «no photo», sier 7-åringen og forsyner seg med en rå gulrot.
På enden av bordet sitter lillebroren Håkon (4). Han er dypt konsentrert med å få alle pølsebitene inn i munnen. For 45 minutter siden hentet pappaen ham i barnehagen hvor det henger skilt om at det er forbudt å ta bilder av ungene. Turister i Longyearbyen lar seg tydeligvis begeistre av langt mer enn beitende reinsdyr.
Forelsket. På få år er Svalbard blitt en «hot» turistdestinasjon. Storslått, uberørt natur og eksotiske opplevelser som snøskuterturer og isbjørnsafari tiltrekker pengesterke besøkende fra hele verden. Det er den samme ville naturen som trollbandt Espen Helgesen for 20 år siden, da han var byssegutt om bord på Lanse, forskningsbåten til Norsk Polarinstitutt.
- Det var en kjempejobb. Vi reiste rundt hele øya og opplevde mye. Jeg forelsket meg i Svalbard og bestemte meg for at jeg skulle tilbake hit for å jobbe og bo, sier han.
Det tok ti år. I 2007 fikk han jobb som avdelingsingeniør ved EISCAT, en vitenskapelig stiftelse med to radarer utenfor Longyearbyen. Der jobber han fortsatt.
Hver dag setter Helgesen seg i Toyota Hiluxen, kjører innover Adventdalen, opp den karrige fjellsida og forbi Gruve 7. Han kjører til veis ende, til EISCATs to store parabolantenner som brukes til å forske på nordlyset og atmosfæren mellom jorda og sola. Helgesen er altmuligmannen som både programmerer og vedlikeholder radarene. Noen ganger klatrer han opp på de gedigne, runde tallerkenene for å måke snø eller reparere ødelagte deler. Og fra kanten har han enda bedre utsyn over landskapet som bergtok ham som 21-åring.
- Jeg kan ikke klage på denne jobbutsikten, sier Espen Helgesen og myser mot sola.
Gåsejakt. Longyearbyen er i endring. Det har den gamle gruvebyen vært en god stund. På
Les opprinnelig artikkel- Da vi gikk fra skolen, ville noen turister ta bilde av oss. Heldigvis snakker venninnen min russisk og engelsk. Hun sa «no photo», sier 7-åringen og forsyner seg med en rå gulrot.
På enden av bordet sitter lillebroren Håkon (4). Han er dypt konsentrert med å få alle pølsebitene inn i munnen. For 45 minutter siden hentet pappaen ham i barnehagen hvor det henger skilt om at det er forbudt å ta bilder av ungene. Turister i Longyearbyen lar seg tydeligvis begeistre av langt mer enn beitende reinsdyr.
Forelsket. På få år er Svalbard blitt en «hot» turistdestinasjon. Storslått, uberørt natur og eksotiske opplevelser som snøskuterturer og isbjørnsafari tiltrekker pengesterke besøkende fra hele verden. Det er den samme ville naturen som trollbandt Espen Helgesen for 20 år siden, da han var byssegutt om bord på Lanse, forskningsbåten til Norsk Polarinstitutt.
- Det var en kjempejobb. Vi reiste rundt hele øya og opplevde mye. Jeg forelsket meg i Svalbard og bestemte meg for at jeg skulle tilbake hit for å jobbe og bo, sier han.
Det tok ti år. I 2007 fikk han jobb som avdelingsingeniør ved EISCAT, en vitenskapelig stiftelse med to radarer utenfor Longyearbyen. Der jobber han fortsatt.
Hver dag setter Helgesen seg i Toyota Hiluxen, kjører innover Adventdalen, opp den karrige fjellsida og forbi Gruve 7. Han kjører til veis ende, til EISCATs to store parabolantenner som brukes til å forske på nordlyset og atmosfæren mellom jorda og sola. Helgesen er altmuligmannen som både programmerer og vedlikeholder radarene. Noen ganger klatrer han opp på de gedigne, runde tallerkenene for å måke snø eller reparere ødelagte deler. Og fra kanten har han enda bedre utsyn over landskapet som bergtok ham som 21-åring.
- Jeg kan ikke klage på denne jobbutsikten, sier Espen Helgesen og myser mot sola.
Gåsejakt. Longyearbyen er i endring. Det har den gamle gruvebyen vært en god stund. På
