Det åpenbare spørsmålet
Jeg fikk heller aldri det mest åpenbare spørsmålet, det som ganske sikkert var årsaken til at akkurat jeg ble spurt om å sitte i dette panelet: Jeg satt i NTNUs styre da fusjonsvedtaket ble banket igjennom, og var en av de fem som stemte i mot fusjon. Jeg var også åpenlyst kritisk etter fusjonsvedtaket: «Styremedlem ved NTNU Kristin Melum Eide understreker at hun ikke ønsker omkamp, men er likevel full av motforestillinger. Mens høyskolene skal tilby korte og spissede utdanninger tilpasset sin region, skal universitetene være forskningstunge og med spesielt ansvar for grunnforskning. Hun frykter at begge disse mandatene blir svekket» (Bergens Tidende 28.02.15). Min gode styrekollega, Bjarne Foss, har klart tilkjennegitt at han i mellomtiden har skiftet standpunkt i fusjonsspørsmålet, nå sist da Utdannings- og forskningskomiteen var på besøk ved NTNU: «Vi tapte 6 mot 5 i NTNUs styre. Jeg skal være raus og ydmyk nok til å si at jeg tok feil, fortalte prorektor Foss til stortingsrepresentantene» (Universitetsavisa, 7. februar). Bjarne Foss er i dag altså prorektor for forskning, mens jeg er gjenvalgt i styret. Mot dette
