Tre bruer, én tunnel og en tjue minutters ferjetur fra Molde ligger fjøset til Jan Erik Aasbø Glåmen. Omgivelsene er så norske som de kan få blitt. Majestetiske, snødekte fjell. En ferjekai hvor det serveres svele og svart kaffe. En hvitmalt trekirke. Og midt i dette urnorske landskapet ligger fjøset til en av landets største melkeprodusenter. Hadde det ikke vært for at du fremdeles har utsikt til fjellene og fjorden gjennom nedtrekksgardinene, kunne du like gjerne ha vært i Danmark eller i Nederland. 130 kyr i fjøset, men likevel veldig stille. Det eneste du kan høre, er fuglekvitter og noen høydrektige kyr som romsterer i halmen.
- Jeg hadde en usedvanlig dyktig, nederlandsk veterinær, som tok meg med på inspirasjonsturer til Nederland. I norsk sammenheng er dette fjøset litt spesielt, men i Nederland er det helt standard, forteller gårdbrukeren.
Han flytta inn i nyfjøset i oktober 2015.
GOD PLASSJan Erik har tegna fjøset selv, og var det noe han var sikker på, så var det at han ikke skulle spare på plassen. Selve husdyrrommet er på 1 800 kvadratmeter. På dette arealet har han 120 liggebåser, en 180 kvadratmeters kalvingsavdeling med talle og et fem meter bredt fôrbrett i midten. Han har to liggebåsrekker på hver side av fôrbrettet og eteplass til alle dyr.
- Her trenger ikke dyra kjempe om plassen, verken når de skal slappe av eller når de skal spise, sier melkeprodusenten.
Forskrift om hold av storfe krever 1,20 meter fra midten av én liggebås til midten av den neste, men Jan Erik valgte innvendige mål på 1,25 meter.
- Er det for trangt, ser du ofte at kyrne legger seg på annen hver liggebås bortover, men her er det så romslig at kyrne gjerne legger seg ved siden av hverandre, selv om de har andre valg, sier gårdbrukeren.
MYKE SENGERInspirert av danske og nederlandske bønder, bruker Jan Erik dypstrø i form av sand i liggebåsene. Først brukte han sand fra egen skog, men denne vis
