Fagpressenytt

I nær alle samfunn finner man at høyere sosial status er forbundet med bedre helse og høyere forventet levealder (Adler & Newman, 2002; Adler & Ostrove, 1999; Kinge et al., 2019, 2021; Mackenbach et al., 2008; Wilkinson & Pickett, 2006). Dette er ikke noe nytt fenomen. For eksempel viser studier fra Europa en positiv sammenheng mellom inntekt og helse som strekker seg tilbake til 1600-tallet (Mackenbach, 1995). Mest sannsynlig var denne sammenhengen til stede også enda tidligere. Sammenhengen mellom inntekt og helse gjelder ikke bare for individuell inntekt, men finnes på aggregert nivå og på tvers av land eller områder (Deaton, 2006). Dette blir tydelig dersom man sammenlikner forventet levealder etter nasjonalinntekt: Land med høy nasjonalinntekt per innbygger har høyere forventet levealder sammenliknet med land med lavere nasjonalinntekt per innbygger.
Det er bred politisk enighet om at man ønsker å redusere forskjellene i helseutfall etter inntekt. I den nylig publiserte Folkehelsemeldingen peker regjeringen på utjevning av sosiale helseforskjeller som den viktigste prioriteringen fremover (Meld. St. 15 (2022-2023)). Dette samsvarer også med FNs bærekraftsmål om god helse og livskvalitet (#3) og mindre ulikhet (#10). Utfordringen er å finne tiltak som fungerer, og som står i rimelig forhold til kostnadene.
Målet med denne artikkelen er å beskrive sammenhengene mellom inntekt og helse i Norge. Vi starter med å diskutere mulige årsaker før vi beskriver den empiriske sammenhengen mellom inntekt og helse i Norge, basert på levekårsundersøkelser og registerdata. Avslutningsvis gjør vi noen betraktninger om mulige tiltak for å forhindre ulikhetene og behovet for fremtidig forskning.

Hvorfor er det en sammenheng mellom inntekt og helse? Samspillet mellom helse og inntekt er komplekst, og en av de mest diskuterte dynamikkene i både helseøkonomisk og medisinsk forskning. Kompleksiteten består delvis i at helse og inntekt påvirker hverandre gjensidig. Videre vil samspillet variere som funksjon av institusjonell kontekst, og derfor kunne utarte seg forskjellig over ulike tidsperioder, ulike grupper og geografiske områder. På et overordnet nivå er det slik at inntekt påvirker materielle forhold og livsstilsvalg, mens helse til gjengjeld påvirker evnen til å ha en stabil inntekt (figur 1).
I tillegg til denne gjensidige påvirkningen finnes det en rekke andre faktorer, inkludert genetikk og utdanningsnivå, som samtidig kan forme både økonomiske utfall og helseutfall. I fortsettelsen fokuserer vi på sammenhengen mellom inntekt og helse med følgende tredeling: 1. effekten av inntekt på helse, 2. effekten av helse på inntekt, og 3. andre forhold som påvirker både helse og inntekt.

Effekter av inntekt på helse
Effekter av inntekt på helse omtales ofte som indirekte, og det eksisterer en rekke teorier som forklare hvordan inntekt kan påvirke helse generelt. Nedenfor diskuterer vi kort noen av disse.

Forurensing og skadestoffer. Eksponering for skadelige stoffer i miljøet, slik som bly, asbest, karbondioksid, kan variere med husholdningsinntekt. Fattigere nabolag er uforholdsmessig plassert nær motorveier, industriområder og giftige avfallssteder, ettersom boligprisene er lavere. Kvaliteten på boligen kan også variere med husholdningsinntekt. Noen studier støtter også opp om denne hypotesen. Sammenliknet med familier med middels og høy inntekt har menn fra fattige familier i USA tre-fire ganger så høye blynivåer i blodet (LaVeist, 2005).

Tilgang til helsebringende sosiale strukturer. Noen teorier beskriver indirekte helseeffekter av sosiale miljøer. Her tenker man spesielt på hvordan noen områder hvor det bor mange med lav inntekt, er preget av isolasjon og mangel på engasjement i sosiale nettverk, som i andre omgang er korrelert med helseutfall. For eksempel viste en undersøkelse at de sosialt isolerte har fra 1,9 til nesten 5 ganger større relativ risiko for død enn de med bedre sosiale forbindelser (Berkman & Glass, 2000). Både arkitektoniske trekk ved samfunn (slik som offentlige rom, trapper, rekreasjonssentre) og institusjoner (f.eks. idrettslag, foreldregrupper, natteravner) kan fremme sosial tilhørighet som igjen kan påvirke helsen (Adler & Newman, 2002).
Tilgang til bedre helsetjenester. Høyere inntekt gjør det mulig å investere i sin personlige helse gjennom å kjøpe bedre medisinsk behandling. Men det er imidlertid få land, og spesielt høyinntektsland, som overlater tilbudet av helsetjenester fullstendig til markedet. Likevel er det noen studier som tyder på at selv i land med offentlig finansierte helsetjenester får individer med høyere inntekt bedre helsetjenester (Fiva et al., 2014).

Endrede levevaner. Høyere inntekt muliggjør noen levevaner som kan være gunstige for helsen, slik som nærhet til skog og mark, næringsrik mat og noen typer trening. Retningen på sammenhengen mellom inntekt og helse er imidlertid ikke entydig. Den vil avhenge av i hvilken grad den økte etterspørselen etter helsefremmende goder utliknes av økt etterspørsel etter helseskadelige goder, som alkohol og sigaretter. Deskriptive studier tyder likevel på at forskjellene i helserelaterte levevaner i stor grad kan forklare de ulikhetene vi ser i dødelighet etter inntekt (Kinge et al., 2019). Levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet følger inntektsnivået, med mindre røyking, sunnere kosthold og mer fysisk aktivitet blant folk med høyere inntekt (Folkehelseinstituttet, 2022).

Mindre usunt stress. En hypotese om sammenhengen mellom inntekt og helse peker på usunt stress: Jo høyere inntekt du har (alt annet likt), jo mindre stress vil du sannsynligvis oppleve over tid (Marmot, 2020). En vanskelig økonomisk situasjon kan oppleves som stressende eller belastende. Dette stresset kan manifestere seg fysiologisk, ettersom vedvarende stress overbelaster kroppens systemer og dermed leder til sykdom (Kelly-Irving, 2019). Foreldres stress kan også påvirke barnas helse gjennom at foreldrene utvikler atferdsmessige og emosjonelle problemer som påvirker samspillet med barna (Bøe, 2015).
Den kausale effekten av inntekt på helse