Fagpressenytt

Selv folk med normalt edruelig tilnærming til komplekse problemstillinger, lirer av seg påstander som «Det er altfor lett å melde seg syk i Norge», eller «Det eneste som vil nytte, er å straffe sykefravær økonomisk». Det er derfor med glede jeg bidrar til å knuse myter og reflektere over hvordan vi i trepartssamarbeidet mellom fagforeninger, arbeidsgivere og myndighetene kan samarbeide om å redusere sykefraværet.

Myte 1: Sykefraværet i Norge er rekordhøyt, særlig for sykepleierne

Feil. Sykefraværet i Norge har de siste årene ligget på rundt 6,5 prosent. Siden den første IA-avtalen i 2001 har det gått ned med drøye 10 prosent. Menns fravær er redusert med 16 prosent, og kvinners med 8 prosent. Noe riktig må vi derfor ha gjort. Tettere oppfølging, tilrettelegging og opplæring har virket.

I spesialisthelsetjenesten er fraværet redusert med rundt 10 prosent siden 2001, altså det samme som i arbeidslivet for øvrig. I helseforetakene har mannlige sykepleiere nå lavere gjennomsnittlig sykefravær enn menn i Norge generelt, og de kvinnelige sykepleierne har nå fravær omtrent på snitt med andre kvinner.

Sykefraværet blant sykepleiere i sykehusene er altså ikke spesielt høyt. Når det er sagt, er det selvsagt all grunn til å lete videre etter tiltak som kan redusere det.

Uansett yrke, profesjon, bransje eller utdanningsnivå har kvinner 60-70 prosent høyere sykefravær enn menn, noen steder mer. Kvinnelige leger har omtrent dobbelt så høyt fravær som sine mannlige kolleger, kvinnelige jurister og ingeniører og elektrikere likeså. Trenden med markant høyere kvinnefravær ser vi også for sykepleiere, lærere og renholdere.

Myte 2: Det er dårlig ledelse i offen