Dette står å lese på politiets informasjonsside om rusforebyggende arbeid som de har gjennomført de to siste ukene (uke 36 og 37). Lenger ned på siden fremgår det at det er kriminalitetsbekjempelse som er en av politiets hovedoppgaver, og at det derfor er lurt å holde seg unna nettopp ulovlige rusmidler for å unngå kriminelle rulleblad og på den måten få sin fremtid ødelagt.
Politiet viser videre til at det er viktig å bygge gode holdninger for å klare å si nei til ulovlige rusmidler. Med andre ord at det skyldes dårlige holdninger hos alle dem som prøver ulovlige rusmidler. Det er usikkert hva disse gode holdningene faktisk innebærer, men jeg vil anta at de rett og slett er begrenset til å si nei til ulovlige rusmidler. Videre at politiet vil innkalle til såkalte bekymringssamtaler dersom de mener det er grunn til det. Altså, politiet innkaller til en slik samtale sammen med foresatte! Dette er essensen av innholdet på informasjonssiden.
Svært unyansert og snevert
Med en så unyansert og snever fremstilling, ligger det også til rette for et svært unyansert og snevert forebyggende arbeid. Politiet nevner heller ingenting om mulige årsaker til at ungdom begynner med ulovlig rus, men ut fra informasjonen på denne siden er det kanskje ikke nødvendig? Det skyldes jo ifølge politiet utelukkende dårlige holdninger.
En annen side av denne typen forebyggende arbeid fra politiets side, og som er en direkte forlenging av deres syn på ungdommers holdningsproblem, kan vi med jevne mellomrom lese om i media i forbindelse med at politiet har hatt razziaer med hunder på både ungdomsskoler og videregående skoler. Flere har blitt tatt med og flere av disse har fått tilbud om såkalte ruskontrakter, som innebærer å avlegge urinprøver og annen overvåkning fra politiets side.
Negative kontrolltiltak
I KoRus-Øst sin rapport Flinkiser og dropouts kommer det klart frem at for eksempel urinprøver kan oppleves som negative kontrolltiltak og at de derfor ikke nødvendigvis har en positiv effekt. Disse frivillige ruskontraktene kan beskrives som et tidlig intervensjonstiltak på indikativt nivå. Med andre ord at en ungdom allerede er tatt for bruk av ulovlige rusmidler og derfor anses å være i høyrisikosonen. Ungdom man anser for å være sårbare og i høyrisikogruppen, vil man altså møte med strenge og ydmykende kontrollregimer og stigma fra politiet og samfunnet ellers. Noe som etter min oppfatning åpenbart er skivebom og det motsatte av hva de trenger.
Videre definerer de, i Korus-rapporten, forebygging som blant annet tenkning og tiltak som spenner fra forsøk på å eliminere eller begrense en uønsket utvikling. Det er ingen som kan si noe om hvorvidt ruskontraktene fungerer etter hensikten da det ikke er forsket på dette. Så hvorvidt formålet i definisjonen oppfylles, vites altså ikke. Likevel fortsetter man med så vidt inngripende tiltak mot ungdom. Det må også sies at gjennom dette er ungdommen allerede stemplet som en kriminell med et mulig rusproblem, og det er det vel ingen som ønsker. Det anser jeg som svært lite hensiktsmessig i forebyggende sammenheng, for her er det lett å få en presset ungdom å tenke at man allerede har krysset en grense, alea iacta est og det er ingen vei tilbake. Faren er altså at ungdommen begynner å definere seg selv på samme måte.
Gode holdninger og frykt for konsekvenser
Kanskje disse aksjonene fra politiets side skal understreke viktigheten av de riktige og gode holdninger, samtidig som de synliggjør konsekvensene av ikke å ha de riktige holdningene? En annen side av denne tilnærmingen til forebygging, ser vi når politiet jobber med narkotikahunder på for eksempel Oslo S i den tro at det skal virke forebyggende og at dem de eventuelt pågriper for besittelse skal lære og ikke gjør noe så dumt igjen? Det som i hvert fall synes rimelig sikkert, er at dersom gode holdninger og frykt for konsekvenser var alt som skulle til, ville alt vært mye enklere.
Kan virke mot sin hensikt
Vi skylder våre barn og unge et skikkelig og ikke minst et redelig rusforebyggende arbeid. Det er vi alle skjønt enige om. Men hva er det egentlig?
Spørsmålene det er betimelig å sti
