Magma
02.11.2016
I forrige nummer av Magma hadde vi en artikkel om etterlattepensjoner. I denne artikkelen vurderes etterlattepensjon opp mot «arven» de etterlatte får dersom den som dør, hadde innskuddspensjon hos sin arbeidsgiver.
INNSKUDDSPENSJON ER en ren spareordning, i den forstand at dersom arbeidstakeren dør, vil de etterlatte få de verdiene som ligger i innskuddspensjonsordningen. Dette er i motsetning til ytelsespensjon eller hybridpensjon, hvor verdiene knyttet til alderspensjonen blir delt ut til forsikringskollektivet ved død.
REGELVERKET
Innskuddspensjonsloven § 7-7 regulerer hva som skal skje med pensjonskapitalen ved dødsfall. Pensjonskapitalen skal tilfalle arvinger, men ikke etter vanlige arveregler. Pensjonskapitalen skal benyttes som følger1:
1. Det utbetales barnepensjon på opptil 1 G2 til hvert barn til barnet er 21 år.
2. Dersom det ikke er tilstrekkelig kapital til å sikre 1 G til hvert barn til 21 år, kan antall utbetalingsår settes ned slik at årlig utbetaling blir på minst 20 prosent av G.
3. Dersom det er kapital igjen etter at det er beregnet barnepensjon til alle barna, eller det ikke finnes barn, går resten av kapitalen til etterlatt ektefelle og eller samboer.3 Også fraskilt ektefelle kan ha rett på kapital ut fra ekteskapslovgivningen. Ektefelle-/samboerpensjon skal utbetales i minst ti år. Dersom det finnes fraskilt ektefelle kan denne ha rett til kapitalen og pensjon før samboeren. 4. Dersom det ikke er barn under 21 år eller ektefelle eller samboer, går pensjonskapitalen til dødsboet som et engangsbeløp.
ARVEN ER AVHENGIG AV MANGE FAKTORER
I innskuddspensjon vil det som går til etterlatte ved død, være helt avhengig av hvor mye penger som er spart. Det betyr at det vil være forholdsvis lite penger dersom dødsfallet skjer tidlig i oppsparingsperioden, og relativt mye penger dersom dødsfallet skjer like før pensjonsuttak. Størrelsen på pensjonskapitalen vil naturligvis også avhenge av innskuddsprosenten, lønn og oppnådd avkastning.
I tabell 1 vises det eksempler på hva de etterlatte får i årlig pensjon ved dødsfall etter forskjellig tid i pensjonsordningen, forskjellig lønn og forskjellig avkastning.
Som det fremgår av tabellen, vil barna arve alt ved dødsfall ved 39 år, og ektefelle/samboer får ingen ting. Det vil ikke være nok kapital til at årlig pensjon blir lik 1 G for hvert barn i noen av disse eksemplene. I eksempelet med lønn på 5 G vil det ikke være utbetaling mer enn i ti år til hvert barn, og da vil utbetalingen være så vidt høyere enn 20 prosent av G. Det betyr at en fireåring kun får pensjon til han er 14 år.
Ved dødsfall ved 66 år vil ektefelle/samboer arve alt, og årlig pensjon utgjør i eksempelet med lønn på 8 G utgjør årlig pensjon 58 prosent av lønn som utbetales i ti år.
I tabellen er det også vist et eksempel der den avdøde ble med i innskuddspensjonsordningen som 55-åring og dør som 60-åring uten å etterlate barn under 21 år. Årlig pensjon til ektefelle/samboer blir da veldig mye lavere enn for en som har vært med i pensjonsordningen lenge.
Tabell 1 viser som sagt noe av spennet i muli
Gå til medietREGELVERKET
Innskuddspensjonsloven § 7-7 regulerer hva som skal skje med pensjonskapitalen ved dødsfall. Pensjonskapitalen skal tilfalle arvinger, men ikke etter vanlige arveregler. Pensjonskapitalen skal benyttes som følger1:
1. Det utbetales barnepensjon på opptil 1 G2 til hvert barn til barnet er 21 år.
2. Dersom det ikke er tilstrekkelig kapital til å sikre 1 G til hvert barn til 21 år, kan antall utbetalingsår settes ned slik at årlig utbetaling blir på minst 20 prosent av G.
3. Dersom det er kapital igjen etter at det er beregnet barnepensjon til alle barna, eller det ikke finnes barn, går resten av kapitalen til etterlatt ektefelle og eller samboer.3 Også fraskilt ektefelle kan ha rett på kapital ut fra ekteskapslovgivningen. Ektefelle-/samboerpensjon skal utbetales i minst ti år. Dersom det finnes fraskilt ektefelle kan denne ha rett til kapitalen og pensjon før samboeren. 4. Dersom det ikke er barn under 21 år eller ektefelle eller samboer, går pensjonskapitalen til dødsboet som et engangsbeløp.
ARVEN ER AVHENGIG AV MANGE FAKTORER
I innskuddspensjon vil det som går til etterlatte ved død, være helt avhengig av hvor mye penger som er spart. Det betyr at det vil være forholdsvis lite penger dersom dødsfallet skjer tidlig i oppsparingsperioden, og relativt mye penger dersom dødsfallet skjer like før pensjonsuttak. Størrelsen på pensjonskapitalen vil naturligvis også avhenge av innskuddsprosenten, lønn og oppnådd avkastning.
I tabell 1 vises det eksempler på hva de etterlatte får i årlig pensjon ved dødsfall etter forskjellig tid i pensjonsordningen, forskjellig lønn og forskjellig avkastning.
Som det fremgår av tabellen, vil barna arve alt ved dødsfall ved 39 år, og ektefelle/samboer får ingen ting. Det vil ikke være nok kapital til at årlig pensjon blir lik 1 G for hvert barn i noen av disse eksemplene. I eksempelet med lønn på 5 G vil det ikke være utbetaling mer enn i ti år til hvert barn, og da vil utbetalingen være så vidt høyere enn 20 prosent av G. Det betyr at en fireåring kun får pensjon til han er 14 år.
Ved dødsfall ved 66 år vil ektefelle/samboer arve alt, og årlig pensjon utgjør i eksempelet med lønn på 8 G utgjør årlig pensjon 58 prosent av lønn som utbetales i ti år.
I tabellen er det også vist et eksempel der den avdøde ble med i innskuddspensjonsordningen som 55-åring og dør som 60-åring uten å etterlate barn under 21 år. Årlig pensjon til ektefelle/samboer blir da veldig mye lavere enn for en som har vært med i pensjonsordningen lenge.
Tabell 1 viser som sagt noe av spennet i muli
