Fagpressenytt

Per i dag er det om lag 1000 personer i førstelektorstilling i Norge, og omkring 3800 høgskole- og universitetslektorer som teoretisk kan aspirere til opprykk. Om vi går ut ifra tall i Smith, Hakel og Skjeldestads (2020) undersøkelse fra NTNU, er kanskje innpå 2000 av lektorene interessert i denne karriereveien. En annen undersøkelse, fra Eriksen og Nordkvelle (2020), viste at kun ti norske læresteder tilbyr støtte til dem som søker førstelektor-dosentveien. Støtten varierer fra program med kurs og aktiv oppfølging til tildeling av stipend for en individualisert karriereutvikling. Internasjonalt brukes begrepet «academic citizens» eller «academic artisans» for å beskrive kompetansen til dem som primært underviser. De er usynliggjort i tellekantregimer rundt omkring i verden, men er de som ofte får ansvar for at virksomheten skal «gå rundt». Virksomhetsfeltene til førstelektorkandidatene innebærer både å være en god veileder, underviser, mentor, tilbakemelder, emne- og faggruppeadministrator, kollegial og sosial støttespiller og å holde tett kontakt med den profesjonen eller det arbeidsfeltet man utdanner for. De hører til akademias gruppe av håndverkere.

Uklare kompetansekrav
I vårt forskningsprosjekt Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene (2023) undersøkte vi 31 søknader og vurderinger av søknader på stilling eller opprykk til førstelektor fra et tilfeldig utvalg ved læresteder med flere enn 20 førstelektorer, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). I vår undersøkelse så vi på hvordan kriteriene ble tolket og anvendt hos søkerne og komiteene som vurderte dem. Vi så et klart mønster i at kriterier fra forskrift om ansettelse og opprykk § 1-5 dominerte i vurderingene. Samtidig ble Universitets- og høgskolerådets (UHR) Veiledende retningsli