Folketrygden
Alderspensjon til uføre
Uføre til og med 1953 får delvis skjerming av levealdersjusteringen gjennom en midlertidig ordning. Permanente regler for yngre kull skal vurderes.
Dersom også yngre årskull enn 1953-kullet skal få delvis skjerming av levealdersjustering, må dette være på plass før 2021. Stortinget har ennå ikke fått et lovforslag, og forslag til løsning har heller ikke vært på høring.
Etterlattepensjoner tilpasset folketrygden fra 2011
Et offentlig utvalg har utredet endringer i etterlattepensjon i folketrygden, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte - Forslag til reform. Det er nødvendig med endringer dersom ikke etterlattepensjonene fortsatt skal beregnes ut fra gammel folketrygd fra før 2011. Forslaget har vært på høring, men det er ikke utformet lovforslag enda.
Det er ikke klart når et lovforslag vil komme.
Offentlig tjenestepensjon
Påslagspensjon
Partene i arbeidslivet er enige om at det skal innføres en ny alderspensjon i offentlig tjenestepensjon fra 2020 for de som er født senere enn 1962, som i større grad enn i dag er tilpasset ny folketrygd. Forslag til endringer i lov om Statens pensjonskasse og flere andre lovregulerte pensjonsordninger er gitt i Prop. 87 L Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor).
Lovforslaget omhandler også betinget tjenestepensjon til de som ikke får AFP, men ikke nye regler for offentlig AFP.
Stortinget skal behandle lovforslaget 05.06.2019. Det er stilt spørsmål ved en rekke forhold i høringen i Stortingets komitebehandling som kan gi grunnlag for videre oppfølging.
Det vil være aktuelt med forskrifter til loven. Forslag til forskrifter er ennå ikke utarbeidet eller sendt på høring.
I kommunal sektor skal det innføres tilsvarende regler som i Statens pensjonskasse via tariffavtale. I skrivende stund er KS enige med LO og YS, men ikke med Akademikerne og Unio.
Påslagspensjon skal innføres 01.01.2020.
Alderspensjon til uføre
Det er ikke avklart hvordan opptjening av alderspensjon til påslagspensjonen skal skje for uføre. Løsningen må henge sammen med løsningen for opptjening av alderspensjon til uføre i folketrygden.
Regelverket må være på plass senest når det første kullet som skal få alderspensjon etter påslagsmodellen (1963-kullet), kan begynne å ta ut alderspensjon, hvilket vil si:
* 2023 for de med særaldersgrense 60 år
* 2025 for delvis uføre (som kan ta ut alderspensjon fra «friskdelen» fra 62 år)
* 2030 for 100 prosent uføre
Ny offentlig AFP
Partene i offentlig sektor er enige om en ny offentlig AFP for dem som er født senere enn 1962, som skal være tilpasset privat AFP.
Det er ikke fremmet lovforslag om ny offentlig AFP ennå, men det er varslet at Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) vil komme med slikt forslag. I kommunal sektor må tilsvarende regler tariffestes.
En utfordring ved å fremme lovforslag om ny offentlig AFP er at den skal være tilpasset privat AFP, og endringer i privat AFP er for tiden til vurdering.
Arbeidstakerorganisasjonene mener at reglene for ny offentlig AFP må være klar i 2020.
Særaldersgrenser
Regler for personer med særaldersgrenser må tilpasses påslagspensjonsordningen. Det er inngått avtale om en prosess mellom partene i arbeidslivet for å få på plass en løsning for dem med særaldersgrenser i løpet av høsten, med en utredningsfase som skal avsluttes 01.10.2019 og en avtalefase med løsning senest 01.11.2019.
Nye regler for særaldersgrenser skal virke fra 01.01.2020.
Overføringsavtalen
Det foreligger en egen avtale, overføringsavtalen, mellom SPK og andre offentlige pensjonsinnretninger om pensjonsberegning med mer med bakgrunn i samlet tjenestetid i alle offentlige tjenestepensjonsordninger. Innføringen av påslagspensjon og ny offentlig AFP medfører nye behov for samarbeid som bør og må reguleres via overføringsavtalen.
Det er så langt ikke tatt initiativ til arbeid med endringer i overføringsavtalen, men i Prop. 87 L (2018-2019) er det påpekt en rekke forhold som bør vurderes.
Privat tjenestepensjon
Endringer i privat AFP
Den private AFP-ordningen har strenge kvalifikasjonskrav som gjør at (for) mange ikke får rett til AFP. Rapporten Evaluering av AFP i privat sektor av 07.12.2017 viser at kostnadene ved privat AFP kan bli fire ganger så store i 2060 som i 2017 (målt i 2017-kroner). NHO og LO ble i lønnsoppgjøret 2018 enige om å utrede rammene for en ny AFP-modell. Målet er blant annet at en ny ordning skal være mer rettferdig og forutsigbar for både ansatte og bedrifter.
Det pågår et arbeid med endringer i privat AFP som er varslet ferdigstilt høsten 2019, slik at partene kan behandle forslaget i lønnsoppgjøret i 2020.
Egen pensjonskonto i innskuddspensjon
Stortinget har vedtatt å innføre egen pensjonskonto for innskuddspensjonsordninger. Formålet med egen pensjonskonto er å samle innskuddspensjonsopptjening fra alle arbeidsforhold en person har hatt, i nåværende arbeidsgivers innskuddspensjonsordning. Den enkelte skal imidlertid også selv kunne velge hvor pensjonsopptjeningen fra arbeidsgiveren skal forvaltes (hos hvilken pensjonsinnretning).
Det er ikke fastsatt når ordningen skal tre i kraft, men det har vært snakket om 01.01.2021.
Det skal lages forskrifter til lovendringen. Disse er enda ikke utarbeidet og dermed heller ikke sendt på høring.
Opptjening fra første dag i innskuddspensjon
Stortinget har vedtatt at det skal innføres opptjening i innskuddspensjon fra første dag i arbeid. I dag kan bedriftene velge at opptjening for personer som er ansatt i mindre enn tolv måneder i bedriften, skal kunne tilbakeføres.
Det er ikke fastsatt når ordningen skal tre i kraft, men det har vært snakket om 01.01.2021, samtidig med «Egen pensjonskonto».
Egen pensjonskonto for hybridpensjon
Regjeringen har varslet at de vil komme tilbake med forslag til egen pensjonskonto for hybridpensjon (etter lov om tjenestepensjon).
Det er ikke gitt noe tidsestimat for dette arbeidet.
Opptjening i innskuddspensjon fra første krone, for unge arbeidstakere og for arbeidstakere med lav deltid
Regjeringen har i 2019 lovet at de skal opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere disse områdene.
Det er så langt ikke opprettet noen slik arbeidsgruppe.
Diverse
Det finnes en del særordninger som har egne lover om pensjon. Dette gjelder blant annet:
Pensjonstrygden for fiskere
Pensjonstrygden for sjømenn, der et utvalg med tilslutning fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden anga løsning i 2014, men ASD har foreløpig ikke fulgt opp etter høringsrunden
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet, som ble foreslått endret i høringen på ny offentlig tjenestepensjon, men der dette ikke ble fulgt opp i Prop. 87 L (2018-2019)
Operapensjonsloven, som angir egne pensjonsaldre for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera & Ballett
Alle disse lovene antas å måtte endres på ett eller annet tidspunkt slik at pensjonene blir bedre tilpasset folketrygden som ble innført i 2011 og resten av pensjonssystemet som ellers er tilpasset pensjonsreformen.
Videre er det enkelte bestemmelser som det er sagt skal vurderes, men som nærmest virker lagt døde. Dette gjelder for eksempel at Finansdepartementet i forbindelse med lovbehandlingen på Stortinget av hybridpensjon varslet at de skulle vurdere lengre minste utbetalingstid i innskuddspensjonsordninger (det er 77 år i innskuddspensjon og 80 år i hybridpensjon). Et annet eksempel er at Finanstilsynet i 2016 fikk i oppdrag fra Finansdepartementet å vurdere muligheter for bedre tilpasning av innskudd og uttak for ansatte med særaldersgrenser innenfor hybridpensjon.
Når det gjelder fripoliser, har det i lengre tid vært mange diskusjoner og utredninger knyttet til hvordan disse kan sikres bedre avkastning. Blant annet laget en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet rapporten Garanterte pensjonsprodukter, som ble lagt frem 28.09.2018. Finanstilsynet har fått i oppdrag å følge opp rapporten med forslag til lovendringer (utkast til høringsnotat i 2019). Forslaget vil deretter bli sendt på høring.
Avsluttende kommentar
Det dukker stadig opp nye spørsmål knyttet til opptjening av pensjon, regulering av pensjoner under utbetaling, premieberegning, konkurransen i pensjonsmarkedet og annet. Denne artikkelen har som nevnt innledningsvis tatt for seg et utdrag av saker som pågår på pensjonsområdet. Det kan se ut til at endringer i pensjonssystemene nærmest har kommet for å bli.
I denne artikkelen er status på sakene angitt slik det så ut per 23.05.2019.
