Norsk Skogbruk
16.12.2022
I hvor stor grad kan vi stole på det som står i driftsplanen vår? Naturligvis ikke hundre prosent, naturen er ikke skjematisk, og noe feilmarginer må man regne med. Men noen av skogeierne i Eiker skogeierlag har erfart at kontrollen med planene er altfor dårlig.
Jan Helge Lunde er mer interessert i skogbruksplanlegging enn de fleste. Han dukket ned i tallene i driftsplanen han fikk fra selskapet Foran AS i 2010 og tok med relaskop og høydemåler ut for å kontrollere. For han syntes det var størrelser der som så ut til å stemme dårlig. Det viste seg at planene Eiker skogeierlag hadde fått i 2010 var fulle av feil, og måtte utarbeides på nytt.
NYE PLANER PÅ GANG
Med denne erfaringen i bakhodet var Lunde og flere fra skogeierlaget der ekstra på vakt nå, da ny takst og nye planer skal lages for området. De hentet inn demoplaner fra dagens tilbydere Viken og Glommen Mjøsen for å se hvordan beregningene blir gjort nå, og reiste ut i felt for å kontrollere disse. Og resultatet var at de samme parameterne som stemte dårlig med terrenget i 2010, også stemte dårlig her.
- Planene hadde stort sett riktig overhøyde og grunnflatesum, men treantall, grunnflatediameter og grunnflateveid middelhøyde var ikke bra, fortalte Lunde. Hans teori er at metoden som er brukt for å grunnflateveie ikke gir godt nok resultat. For mens takstselskapene legger sammen alle trehøydene målt i en prøveflate og deler dem på antallet trær, mener Lunde at det må foretas en veiing av høydene mot grunnflaten innenfor hver prøveflate. Etter hans beregninger gir denne forskjellen i metode en grunnflateveid middelhøyde som er for lav.
LOGISKE FEIL
Gå til medietNYE PLANER PÅ GANG
Med denne erfaringen i bakhodet var Lunde og flere fra skogeierlaget der ekstra på vakt nå, da ny takst og nye planer skal lages for området. De hentet inn demoplaner fra dagens tilbydere Viken og Glommen Mjøsen for å se hvordan beregningene blir gjort nå, og reiste ut i felt for å kontrollere disse. Og resultatet var at de samme parameterne som stemte dårlig med terrenget i 2010, også stemte dårlig her.
- Planene hadde stort sett riktig overhøyde og grunnflatesum, men treantall, grunnflatediameter og grunnflateveid middelhøyde var ikke bra, fortalte Lunde. Hans teori er at metoden som er brukt for å grunnflateveie ikke gir godt nok resultat. For mens takstselskapene legger sammen alle trehøydene målt i en prøveflate og deler dem på antallet trær, mener Lunde at det må foretas en veiing av høydene mot grunnflaten innenfor hver prøveflate. Etter hans beregninger gir denne forskjellen i metode en grunnflateveid middelhøyde som er for lav.
LOGISKE FEIL
