Fagpressenytt

I Norge har vi hatt tradisjon både i hjemmet og i barnehage/skole for å verne om barns muligheter til å leke på egen hånd uten voksnes innblanding. Vi ser imidlertid tendenser til at denne tradisjonen utfordres fra mange hold. En litteraturstudie gjort av Bjørn Tordsson viser at barna er «fanget» i et institusjonalisert triangel bestående av arenaene barnehage, skole, hjem/fritidalle tre styrt, regulert og planlagt av voksne. Vi ser på leken som et instrument til kun å utvikle og lære barn noe.



I de siste 15 årene har det vært ført en markedsog konkurranseorienterte skolepolitikk i Norge. Pisa-resultatene fokuserte på norske elevers faglige resultater i skolen. Et slikt fokus på læringsresultater er nytt i norsk skolepolitisk historie og ble selve «Pisa-sjokket». Etter at den nye læreplanen, Kunnskapsløftet kom i 2006 har det blitt mindre fokus på de praktisk-estetiske fagene i skolen. Matematikk, engelsk og leseferdigheter ble viktigst. Uteskoledagene forsvant mer eller mindre og med det arenaene for lekende, kreativ, fysisk og praktisk utfoldelse. For tjue år siden ble seksåringer lovet en skole med læring gjennom lek. I dag er virkeligheten en annen på mange skoler.