I 2011 etablerte Navalnyj antikorrupsjonsstiftelsen FBK, som har som formål å avdekke korrupsjon blant russiske myndigheter. I løpet av kort tid og med Putins sikkerhetsstyrker hakk i hæl, bygde han opp avdelinger av FBK over hele Russland.
Samtidig fulgte spektakulære avsløringer av en russisk ledelse som velter seg i en enorm luksus på det russiske folks bekostning.
Ved bruk av avanserte journalistiske gravemetoder, droner og dokumentjakt i offentlige arkiver i inn- og utland, ble den ene Putin-toppen etter den andre fullstendig avkledd. Deretter fulgte giftdrap-forsøket på Navalnyj, razzia, straffesaker og fengsling i stor skala av hans støttespillere.
Noen av de fremste Putin-kritikerne unnslapp.
- De fleste av dem har reist ut lenge før krigen i Ukraina. Allerede før krigen var det en heksejakt som gjorde det umulig for dem å drive noen fornuftig virksomhet. Krigen har gjort at rullegardina har gått helt ned. Det er ikke mulig å drive med noen som helst form for uavhengig journalistikk i Russland i dag, sier advokat og Russland-kjenner Brynjulf Risnes til NTB.
Kretsen rundt Navalnyj
Han snakker om utøverne av det frie ord i Russland som har reist i eksil for å kunne utøve kritisk journalistikk om Russland. Som politikeren Leonid Volkov, en av grunnleggerne av Navalnyjs parti og stabssjef for Navalnyj under presidentvalgkampen i 2016.
Leonid Volkov. Foto: Salvatore di Nolfi / AP / NTB
På en av de russiske YouTube-kanalene forteller Volkov at han har sagt følgende til vestlig presse:
- Jeg foreslår at Biden, Macron og Scholz går i gang med en kampanje for å gi sikkerhetsgarantier til den nærmeste kretsen rundt Putin i bytte mot at de forråder ham. Dette, i tillegg til enda strammere sanksjoner, er verdt å prøve. Ingenting må være uprøvd, sier Volkov.
Rømte etter gassangrep
Putin-kritikeren Julia Latynina er en annen stemme. Hun måtte rømme Russland i 2017 etter at familiens hus ble angrepet med etsende gass. Latynina var selv en av de ni som ble skadd. Saken ble aldri etterforsket av russisk politi.
Verken Telegram, WhatsApp eller YouTube er blokkert av de russiske myndighetene. Det er særlig der de opposisjonelle og uavhengige satser. Flere av YouTube-kanalene sender daglig.
Ukrainske Ilja Novikov er en nær kollega av Brynjulf Risnes. Advokaten dro til hjemlandet da krigen brøt ut. Fra balkongen i Kyiv rapporterer han nå inn til eksilnettverket.
- Ilja har reist hjem til Ukraina. Han får ikke lov til å delta i den væpnede kampen, men han jobber for ukrainerne, sier Brynjulf Risnes til NTB.
Ny informasjonskrigsføring
Mass Soldal Lund, professor ved Høgskolen i Innlandet og Forsvarets høgskole, har cyberkrigføring og informasjonskrig som spesialområde. Han sier det er ganske nytt at teknologien åpner for uavhengig kommunikasjon. Det startet med den arabiske våren, der Facebook og Twitter ble viktige våpen.
I krig har kampen om sannheten blitt utkjempet med de midlene som fantes. Norske motstandsfolk trykket illegale aviser og spredte løpesedler fra fly da Norge var okkupert under andre verdenskrig.
- Men de siste tiårene har vi sett en ny informasjonskrigsføring. Den nye digitale virkeligheten og den nye medievirkeligheten har tatt den brutale krigføringen over i en helt ny skala. Både ved at informasjonstilgangen er så massiv, og at du har muligheten til å lage uavhengige kanaler, sier Lund til NTB.
I vestlig tankegang har informasjonskrigsføring vært en lukket ting. Informasjonsoperasjoner har for eksempel handlet om å ha folk på bakken i Afghanistan.
- I russisk tankegang er informasjonsoperasjoner og informasjonskrigsføring en mye større ting. De bruker falske nyheter og sprer propaganda på Facebook. Navalnyj-kretsen utøver aktiv motstand mot den informasjonskrigføringen som Russland driver både internasjonalt og mot sin egen befolkning, sier Soldal Lund.
Flykt, eller hold kjeft
Amund Trellevik leder den norske delen av journalistsamarbeidet Barents Press, der nordiske og russiske journalister samarbeider over grensene.
- Alle som på en eller annen måte er regimekritiske i det russiske samfunnet, har nå enten flyktet landet, eller de holder munnen sin lukket. Det gjelder journalister, politikere, kunstnere, lærere, fredsaktivister og så videre. Denne sensuren gjelder ikke bare pressen. Den gjelder hele det russiske samfunnet, sier Trellevik til NTB.
Amund Trellevik. Foto: Anja Kristine Salo
Ifølge ham er informasjonen som eksiljournalistene sender til hjemlandet, «helt avgjørende». Ingen andre gjør jobben med å rapportere hva som skjer i Ukraina på russisk til russere, påpeker Trellevik.
Under Skup-konferansen for kritisk og undersøkende journalistikk nylig, gikk Barents Press og Norsk Journalistlag sammen om en innsamlingsaksjon for å hjelpe russiske journalister som har rømt til utlandet.
I den georgiske hovedstaden Tbilisi er det flere hundre russiske journalister som har gått i eksil, og de mangler det meste for å kunne fortsette sitt virke.
- Dette handler om å holde disse folkene i live og i bransjen fram til dette er over og de kan dra tilbake til et forhåpentligvis nytt og bedre Russland, sier Trellevik.
Image-text:
Rullegardina har gått helt ned i Russland, sier advokat Brynjulf Risnes.
Foto: Berit Roald / NTB
