NFF-magasinet
09.10.2019
Ebba Wergeland (73) bruker fremdeles mye av tida si på arbeidsmedisin. Når hun ikke er på bærtur.
«Med melk, mye melk! »
Ebba Wergeland vil ha kaffe, og den skal være hvit. Fotografen henter styrkedråpene mens arbeidsmedisineren, forfatteren og samfunnsdebattanten setter seg til rette i kontorstolen. Hun unnskylder ikke, men forklarer det overfylte skrivebordet med at hun leverte et bokmanus kvelden i forveien. Boka skal handle om arbeidstidsordninger. Akkurat det har Wergeland lite av selv etter at hun ble pensjonist for tre år siden. Men 73-åringen jobber fortsatt.
- Du kaller det jobb, du, men jeg gjør bare det jeg synes er spennende og morsomt. Jeg kan styre tida mi sjøl, det er vel noe alle ønsker seg, sier hun.
Wergeland kommer og går som hun vil, hun bare låner et kontor på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Her er det et miljø hun kjenner, gratis kaffe og et bibliotek hun drar nytte av.
- Du kunne ha ligget på ei solseng på solkysten?
- Ja, det kunne jeg, men det er ikke noe for meg. Jeg driver ikke med lønnsarbeid, nå får jeg pensjonen min og er fritatt for arbeidsplikt. Og så kan jeg gå på blåbærtur når jeg vil, smiler hun, og ser på skoa til fotografen.
- Jeg har nesten sånne sko, sier hun, og de blir enige om at de egner seg godt til å gå tur med.
Makta midt imot. Da Ebba Wergeland fremdeles hadde arbeidsplikt, var det i stillingen som overlege i Arbeidstilsynet. Det er her hun har vært ansatt i mesteparten av yrkeslivet sitt, og medlem i NTL. Selv om hun synes at ytringsfriheten er større som pensjonist enn som ansatt i Arbeidstilsynet, har Ebba Wergeland i hele sitt liv snakket makta midt i mot. Det inkluderer også LO-ledelsen, forteller hun, og minnes da staten og partene i arbeidslivet undertegnet den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Den hadde som ett av flere mål at sykefraværet skulle gå ne
Les opprinnelig artikkelEbba Wergeland vil ha kaffe, og den skal være hvit. Fotografen henter styrkedråpene mens arbeidsmedisineren, forfatteren og samfunnsdebattanten setter seg til rette i kontorstolen. Hun unnskylder ikke, men forklarer det overfylte skrivebordet med at hun leverte et bokmanus kvelden i forveien. Boka skal handle om arbeidstidsordninger. Akkurat det har Wergeland lite av selv etter at hun ble pensjonist for tre år siden. Men 73-åringen jobber fortsatt.
- Du kaller det jobb, du, men jeg gjør bare det jeg synes er spennende og morsomt. Jeg kan styre tida mi sjøl, det er vel noe alle ønsker seg, sier hun.
Wergeland kommer og går som hun vil, hun bare låner et kontor på Statens arbeidsmiljøinstitutt. Her er det et miljø hun kjenner, gratis kaffe og et bibliotek hun drar nytte av.
- Du kunne ha ligget på ei solseng på solkysten?
- Ja, det kunne jeg, men det er ikke noe for meg. Jeg driver ikke med lønnsarbeid, nå får jeg pensjonen min og er fritatt for arbeidsplikt. Og så kan jeg gå på blåbærtur når jeg vil, smiler hun, og ser på skoa til fotografen.
- Jeg har nesten sånne sko, sier hun, og de blir enige om at de egner seg godt til å gå tur med.
Makta midt imot. Da Ebba Wergeland fremdeles hadde arbeidsplikt, var det i stillingen som overlege i Arbeidstilsynet. Det er her hun har vært ansatt i mesteparten av yrkeslivet sitt, og medlem i NTL. Selv om hun synes at ytringsfriheten er større som pensjonist enn som ansatt i Arbeidstilsynet, har Ebba Wergeland i hele sitt liv snakket makta midt i mot. Det inkluderer også LO-ledelsen, forteller hun, og minnes da staten og partene i arbeidslivet undertegnet den første avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen. Den hadde som ett av flere mål at sykefraværet skulle gå ne
