NFF-magasinet
11.10.2023
Målet om mangfold i arbeidslivet er langt fra oppnådd. Men det er noen som får det til.
Målet om mangfold i arbeidslivet har gitt støtet til mang en festtale, universitetsgrad og virksomhetsstrategi. Men hva har det å si, så lenge tusenvis av jobbsøkere ikke engang blir kalt inn til intervju?
Tallenes tale viser forbedringspotensialet:
Staten har den laveste andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn, med under 14 prosent.
Funksjonshemmede har bare halvparten så stor jobbdeltakelse som resten av befolkningen.
Bare to av 100 arbeidsgivere inkluderer alder i sin mangfoldsstrategi.
En bedre miks av egenskaper, bakgrunn og efaringer på arbeidplassen er likevel et uttalt mål i offentlig så vel som i privat sektor. Så hvordan skape mer mangfold?
Variasjoner
Forskere deler gjerne mangfoldsarbeid inn i fire nivåer: Fra å se på mangfold som en plikt eller et krav, til å se på mangfold som noe som gir et konkret konkurransefortrinn. Staten har den laveste andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn, med 13,8 prosent.
Forsker Elisabet Sørfjorddal Haug ved NTNU/Oxford Research har fulgt utviklingen i mangfoldsarbeidet gjennom flere forskningsrapporter. Konklusjonen er at staten har kommet et stykke på vei, men også har et stykke igjen.
- Et sentralt funn er at vi i alle casevirksomhetene finner en positiv innstilling til mangfold, men at opplevelsen av hvor nødvendig det er å oppnå økt mangfold, varierer, er noe av hennes oppsummering.
Forskeren sier at mangfoldsstrategier bør være fundert på høye ambisjoner, tydelige mål for arbeidet og begrunnelser for hvorfor og hvordan strategien, med tilhørende tiltak, skal iverksettes i virksomheten. I tillegg er det da viktig at denne er forankret i ledelsen.
- Det er ikke nok med lover, krav og reguleringer for å fremme mangfold i staten, dersom ledelsen ikke anser mangfold som et mål eller som viktig for at virksomheten skal levere på sitt samfunnsoppdrag, skriver Haug videre.
Et annet funn fra studiene er hvordan de tillitsvalgte jobber med mangfoldig rekruttering.
- Det som overrasket oss, er at det kan se ut som de tillitsvalgte er blant dem vi har møtt på, som er minst opptatt av mangfold i statlige og private virksomheter, sier Haug.
Lang vei
Posten har over 70 nasjonaliteter blant sine 12 500 ansatte. Konsernledelsen i Posten mener de jobber systematisk med å øke mangfoldet og legge til rette for å bruke kompetansen folk har. Blant annet gjennom et internt utviklingsprogram for medarbeidere med minoritetsbakgrunn, som skal gi større muligheter for avansement. Dette gjenspeiles likevel ikke i konsernledelsen, noe som er vanlig i Norge. Ferske tall fra PA Consulting viser at bare ett av de 50 største selskapene i Norge har en leder med flerkulturell bakgrunn.
Av de største virksomhetene i offentlig sektor finnes det heller ingen toppleder med ikke-vestlig bakgrunn.
Julia Banda Rasmussen er produksjonsleder på Østlandsterminalen til Posten. Hun kom til Norge på 80-tallet, og startet med ett års universitetsutdannelse og ingen norskkunnskaper.
Barne-TV og lettleste bøker hjalp henne på veien, og så fikk hun etter hvert jobb i en barnehage i Harstad.
- Jeg var fast bestemt på å gjøre karriere og søkte mange jobber, men fikk avslag, forteller hun.
Omsider fikk hun en stilling som kontoraspirant i Postgiro, men ble overtallig u
Les opprinnelig artikkelTallenes tale viser forbedringspotensialet:
Staten har den laveste andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn, med under 14 prosent.
Funksjonshemmede har bare halvparten så stor jobbdeltakelse som resten av befolkningen.
Bare to av 100 arbeidsgivere inkluderer alder i sin mangfoldsstrategi.
En bedre miks av egenskaper, bakgrunn og efaringer på arbeidplassen er likevel et uttalt mål i offentlig så vel som i privat sektor. Så hvordan skape mer mangfold?
Variasjoner
Forskere deler gjerne mangfoldsarbeid inn i fire nivåer: Fra å se på mangfold som en plikt eller et krav, til å se på mangfold som noe som gir et konkret konkurransefortrinn. Staten har den laveste andelen av ansatte med innvandrerbakgrunn, med 13,8 prosent.
Forsker Elisabet Sørfjorddal Haug ved NTNU/Oxford Research har fulgt utviklingen i mangfoldsarbeidet gjennom flere forskningsrapporter. Konklusjonen er at staten har kommet et stykke på vei, men også har et stykke igjen.
- Et sentralt funn er at vi i alle casevirksomhetene finner en positiv innstilling til mangfold, men at opplevelsen av hvor nødvendig det er å oppnå økt mangfold, varierer, er noe av hennes oppsummering.
Forskeren sier at mangfoldsstrategier bør være fundert på høye ambisjoner, tydelige mål for arbeidet og begrunnelser for hvorfor og hvordan strategien, med tilhørende tiltak, skal iverksettes i virksomheten. I tillegg er det da viktig at denne er forankret i ledelsen.
- Det er ikke nok med lover, krav og reguleringer for å fremme mangfold i staten, dersom ledelsen ikke anser mangfold som et mål eller som viktig for at virksomheten skal levere på sitt samfunnsoppdrag, skriver Haug videre.
Et annet funn fra studiene er hvordan de tillitsvalgte jobber med mangfoldig rekruttering.
- Det som overrasket oss, er at det kan se ut som de tillitsvalgte er blant dem vi har møtt på, som er minst opptatt av mangfold i statlige og private virksomheter, sier Haug.
Lang vei
Posten har over 70 nasjonaliteter blant sine 12 500 ansatte. Konsernledelsen i Posten mener de jobber systematisk med å øke mangfoldet og legge til rette for å bruke kompetansen folk har. Blant annet gjennom et internt utviklingsprogram for medarbeidere med minoritetsbakgrunn, som skal gi større muligheter for avansement. Dette gjenspeiles likevel ikke i konsernledelsen, noe som er vanlig i Norge. Ferske tall fra PA Consulting viser at bare ett av de 50 største selskapene i Norge har en leder med flerkulturell bakgrunn.
Av de største virksomhetene i offentlig sektor finnes det heller ingen toppleder med ikke-vestlig bakgrunn.
Julia Banda Rasmussen er produksjonsleder på Østlandsterminalen til Posten. Hun kom til Norge på 80-tallet, og startet med ett års universitetsutdannelse og ingen norskkunnskaper.
Barne-TV og lettleste bøker hjalp henne på veien, og så fikk hun etter hvert jobb i en barnehage i Harstad.
- Jeg var fast bestemt på å gjøre karriere og søkte mange jobber, men fikk avslag, forteller hun.
Omsider fikk hun en stilling som kontoraspirant i Postgiro, men ble overtallig u
