Han ivrer for å få flere siviløkonomer inn i idretten. Selv bruker han det meste av fritiden i Lånke Idrettslag. Han er akkurat kommet hjem fra nok en lang økt i Lånke-hallen, som lagleder og trener for G13 i håndball. I tillegg til G13-engasjementet spiller han på herrelaget, leder idrettsskolen, sitter i hovedstyret og er leder av valgkomiteen. I vinterhalvåret går det gjerne to-tre timer daglig i idrettslaget, som holder til i Lånke rett sør for Værnes flyplass.
Siviløkonom, ja takk: Torkil Dahl sier at idretts-Norge skriker etter flere siviløkonomer i styre og stell. Foto: Espen Valli Viken.
Skapte positiv spiral
God betaling: Torkil Dahls lønn er å se bygdas barn strømme til idretten. Foto: Espen Valli Viken.
- Engasjementet startet da eldstemann begynte i idrettslaget for åtte år siden. Jeg tenkte at jeg kunne forsøke å bidra til et bedre tilbud, forteller Dahl.
Da hadde allidrettstilbudet et dårlig rykte. Det het seg at tilbudet til de yngste var dårlig organisert på trenersiden. Og det hadde lav oppslutning fra foreldrene.
Dahl forteller at han sammen med et knippe andre foreldre tok fatt i hele organisasjonsstrukturen og utvidet allidrettstilbudet til å bli en idrettsskole.
- Med dårlig struktur og ditto organisering kvier folk seg for å ta tak i verv. Med bedre organisering ble det enklere å få med foreldrene. Det ville gjøre ungene mer engasjerte, noe som igjen ga større foreldreengasjement. Vi kom inn i en positiv spiral, sier han.
Resultatene kom raskt. Andelen barn som startet på idrettsskolen, økte. I dag begynner nesten alle barn i bygda med idrett.
Idrettsskolen har ansvaret for all idrett frem til ungene er ti år. Først da går de over til særidretter: fotball, håndball, ski, friidrett eller innebandy. For 200 kroner i året kan barna delta på så mange treninger i så mange idretter de vil.
- Vi har lagt prisen lav for å få med flest mulig. «Blir prisen for høy, mister man kunder», siterer Dahl pensum på siviløkonomstudiet-studiet.
Engasjert: Torkil Dahl er gjerne to-tre timer i Lånke-hallen hver dag i vinterhalvåret. Foto: Espen Valli Viken.
Sjokkerende møte med det frivillige
Han forteller at det var et sjokk å komme fra et profesjonelt arbeidsmiljø omgitt av folk med høy utdannelse, til en idrettsklubb hvor alt var gjort på frivillig innsats. Der alle verv var bekledd, mer eller mindre frivillig, av et tverrsnitt av befolkningen.
- I mitt daglige virke er jeg opptatt av hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig. Det tok jeg med meg inn i klubben. Et eksempel: Kontingenten til idrettsskolen ble sendt ut to ganger årlig. Og alle slags betalingsmidler var tillatt, også kontanter. Jeg mente det var bedre å betale én gang og heller sette prisen ned. Og pengene måtte gå direkte inn på konto, via vipps eller bankoverføring, forteller Dahl.
Unngå dopapirsalg
Dahl satte også sine siviløkonom-øyne på dugnadsarbeidet.
- Dopapirsalg, for eksempel, er en veldig omfattende måte å flytte penger på. I tillegg er det en del selskaper i bakkant som skor seg godt på ukritiske idrettslag. Det kan også være lurt å velge inntektsbringende aktiviteter med lav risiko. Arrangerer man en fest, kan man gå i minus. Motsatt: Hyres man inn til et arrangement som vektere, får man en fast timepris og har null risiko.
- Du selv bruker jo mange, mange timer på dette. Hva er din betaling?
- Jeg får betalt ved at ungene får et mye bedre idrettstilbud, og ved at vi får mange til å begynne med idrett. I kamp mot sosiale medier og skjermene er det viktig å gi barn og unge et annet tilbud.
- Hvilke råd vil du gi til andre engasjerte økonomer?
- Vær tålmodig. Disse prosessene tar det lengre tid å endre enn man ønsker. Og man må tåle å stå i endringsprosessen og få motbør. Man bør også vente å bli aktivt motarbeidet og at det kan oppstå personlige konflikter. Jeg er vant til uenighet på jobben, men det går på fag, og man er kolleger som legger ting bak seg. I en frivillig organisasjon kan det bli personrettet, og man blir ikke ferdig med ting. Det er ikke en saklig enighet.
Mer enn jobben
- En serie om økonomers fritidsinteresser, ansvar og engasjement utenfor kontoret
Hva betyr hobbyen i livet til en økonom? Hvorfor bruker økonomer mange timer i måneden på frivillig arbeid? Hvor mye økonomifag tar en siviløkonom med seg i det frivillige? Påvirker fritidsinteressene jobben og karrieren?
Målet med serien er ikke bare å fortelle hvordan en hobby kan berike livet og karrieren, men også å vise at vi som økonomer er en mangfoldig gruppe med fargerike mennesker. Har du et spennende engasjement på fritiden, eller kjenner du noen andre som har det? I så fall vil vi veldig gjerne at du sender en e-post til informasjonsansvarlig Gry Ljøterud i Econa på gry@econa.no.
