Arkitektnytt
03.06.2016
Zaha Hadid fikk mye kjeft da hun uttrykte at dødsfallene på byggeplassen i Qatar var noe hun kun var generelt bekymret for - omtrent på lik linje med dødsfall under krigen i Irak.
Hennes poeng var at dette ikke var hennes ansvar, men de respektive statenes.
Antakelig var det noe med Hadids beinharde realisme som fikk den moralske ryggraden vår til å skjelve. For vi er da ikke realister, men idealister? Vi styres vel av moral, og ikke pragmatikk? Hvor var det blitt av Hadids tro på at arkitekturen kunne være god i seg selv?
Et vesentlig spørsmål er om svaret til Zaha Hadid ville ha vært det samme om dødsfallene skjedde på hjemmebane for henne, for eksempel i London. Ville hun i så fall ha følt på et annet ansvar? Burde hun der ha kjent forholdene bedre? Hatt andre muligheter og forutsetninger for å påvirke?
Er det i
Gå til medietAntakelig var det noe med Hadids beinharde realisme som fikk den moralske ryggraden vår til å skjelve. For vi er da ikke realister, men idealister? Vi styres vel av moral, og ikke pragmatikk? Hvor var det blitt av Hadids tro på at arkitekturen kunne være god i seg selv?
Et vesentlig spørsmål er om svaret til Zaha Hadid ville ha vært det samme om dødsfallene skjedde på hjemmebane for henne, for eksempel i London. Ville hun i så fall ha følt på et annet ansvar? Burde hun der ha kjent forholdene bedre? Hatt andre muligheter og forutsetninger for å påvirke?
Er det i
