Oslo Idrettskrets har som mål at minst 60 prosent av ungdom på tiende skoletrinn i Oslo skal delta i idrettslagsaktivitet (2). I Ung i Oslo-undersøkelsen for 2021 var denne andelen 45 prosent (3). Både på mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående er deltakelsen lavere blant jenter enn blant gutter.
Sosiale forskjeller i deltakelse
Jenter med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert, mens deltakelsen er høyest blant majoritetsgutter. Barn og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status deltar i mindre grad enn andre, mens de som vokser opp i de rikeste familiene deltar mest. I Oslo gjenspeiles disse forskjellene i forskjeller mellom bydeler. Idrettsdeltakelsen er høyest i bydeler på vestkanten og på Nordstrand, mens deltakelsen er lavest i bydeler i Groruddalen og i indre by.
De sosiale forskjellene i deltakelse øker i ungdomsårene. Frafallet fra ungdomsidretten er stort. Der 57 prosent er aktive i idrettslag i åttende klasse, er 22 prosent med i tredje klasse på videregående. I gruppene der deltakelsen er lavest i utgangspunktet, inntreffer frafallet tidligere enn i andre grupper.
Idrettsglede på tvers av sosiale skillelinjer
Tross stort frafall og sosiale forskjeller i deltakelse, viser Ung i Oslo-undersøkelsen at trivselsnivået i ungdomsidretten er høyt, ikke reduseres med alder og ikke følger sosiale skillelinjer. Idrettsaktive jenter og gutter, minoritetsungdom og majoritetsungdom, samt ungdom fra familier med henholdsvis høy, middels og lav sosioøkonomisk status, trives overveiende godt i den organiserte idretten i Oslo, og forskjellene på bydelsnivå er små.
Hvordan kan vi forstå dette? Hvis de aller fleste trives godt, hvorfor er det så mange som slutter? Hvis trivsel ikke følger sosiale skillelinjer, hvorfor gjør frafallet det?
Barne- og ungdomsidrettens eskaleringsnorm
I vår forskning (1,4) ser vi disse spørsmålene i samm
