Lokal luftforurensing fra transportaktiviteter knyttes til utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer fra kjøretøy.
Transportaktivtetene forurenser gjennom eksosutslipp, og for vegtrafikk oppstår forurensing også fra slitasje på dekk og bremser og oppvirvling av vegstøv.
Alle vet at å puste inn forurenset luft er dårlig for helsa. Men dersom man skal kunne gjøre fornuftige og konsekvente prioriteringer i transportpolitikken, er det en fordel å vite hvor dårlig det er, og hvordan denne belastningen skal verdsettes.
Og slike prioriteringer er viktige. Derfor er det ønskelig å gi et innblikk i denne verdsettingen for et bredere publikum enn de som leser forskningsrapporten Eksterne kostnader ved transport i Norge (TØI-rapport 1704/2019).
Metodikken, gjerne kalt effektkjedetilnærmingen (SFT, 2005), baserer seg på en logisk årsaksvirkningskjede fra første trinn, som beskriver den forurensende økonomiske aktiviteten, til siste trinn med verdsatte helse- og miljøeffekter. En skisse av effektkjeden er gitt i Figur 1.
Figur 1: Skisse av effektkjedetilnærmingen. Kilde: SFT (2005)
Vi får ikke gjennomgått alle trinnene i effektkjeden i denne artikkelen, så jeg vil rette mest oppmerksomhet mot trinn 4 og 5. Det er her vi går inn på helseutfall og verdsetting av disse. Forståelsen av disse prinsippene er nemlig nyttig for å forstå tallene. Av plassbegrensning fokuserer vi også kun på forurensing av PM 10 og NO 2.
Trinn 4 - Dose-responsfunksjoner
Vi benytter oss av dos
