I å r feirer T ø nsberg 1150- å rs jubileum, og igjen er Kristina i vinden. Slottsfjellsmuseet har lyktes med å f å l å ne inn og stille ut Kristinas psalter, en vakker salmebok hun har eid.
Utstillingen «Høyt hevet» har fokus p å livet p å borgen, med Kristina som hovedperson. I utstillingen inng å r tre tekstilfragmenter fra Kristinas angivelige grav, og en drakt som viser hvordan hun kan ha v æ rt kledd. I det videre skal vi se n æ rmere b å de p å den historiske personen Kristin H å konsdatter, og veien fram til en konstruksjonen av denne drakten.
Kristin H å konsdatter aka Kristina av Tunsberg
Kristin var datter av Kong H å kon H å konssen, og Margrete Skulesdatter. Hun ble f ø dt i 1234. Storebror H å kon var to å r eldre enn henne. Han var samkonge med faren fra han var å tte å r, under navnet Kong H å kon Unge, og d ø de i 1257, å ret f ø r Kristins brudeferd. Lillebror Magnus var 4 å r yngre enn Kristin, og er kjent som Kong Magnus Lagab ø te.
Eldstebroren Olav d ø de 3 å r gammel, f ø r hun ble f ø dt. Farmor var Inga fra Varteig og morfar var Hertug Skule. Familien hennes bestod av noen av norgeshistoriens mest ambisi ø se politiske spillere.
Kristina var nok relativt velutdannet for sin tid. Hun vokste opp i H å kon H å konssens hoff, trolig hovedsakelig i Bergen, og delvis i T ø nsberg. H å kons politiske og kulturelle fokus var rettet langt utover landegrensene. Han var europeer, og oppdro trolig barna sine til intereuropeisk hoffkultur.
H å kon H å konssen ER norsk h ø ymiddelalder, et kulturl ø ft hans s ø nn Magnus Lagab ø te videref ø rte. Det er grunn til å tro at hans datter Kristin var godt oppdratt i den samme tradisjonen.
Det er f ø rst idet hun skal gifte seg at vi m ø ter Kristin i H å kon H å konssons saga (heimskringla.no). H å kon H å konssen inngikk en avtale med Alfonse X av Kastilla og Lion.
Sagaen beretter at Kristin fikk med «så mye gull, brent sølv, hvitt og grått pelsverk og andre kostbarheter at ingen hadde hørt at en kongsdatter fra Norge hadde fått større medgift før».
Kristins brudeferd er fremstilt som et seierstog gjennom Europa. Reisen er beskrevet relativt detaljert. Kristin selv st å r i sentrum, kompetent og vellykket. Mesteparten av ferden tar f ø lget til hest gjennom Europa - fra hoff til hoff.
Skylden for dette f å r det sj ø syke spanske sendebudet, men det er vel s å sannsynlig at dette var en taktisk avgj ø relse. P å dette viset fikk nemlig Kristin fungere som ambassad ø r for Kong H å kon, ved alle de viktige hoffene i Vest-Europa.
«Jomfruen taalte færden vel, og bedre, des længer de kom frem.» «Av slike ting og andre lignende blev hun saa navngjeten i denne færd at ingen visste døme til, at en utenlandsk jomfru hadde faat saa stor hæder; og folk mindes ikke, at hæderfuldere færd har været gjort fra Norge siden den, som kong Sigurd Jorsalafarer fÃ3r.»
En elegant politisk spiller
H å kon m å ha hatt tillit til at Kristin kunne gj ø re en god representantjobb. En jobb hun skulle fortsette å ut ø ve ved kong Alfonso den vises hoff. P å reisen deler hun ut gaver og knytter vennskapsb å nd, som en forlengelse av kong H å kon. Her gj ø r hun en aktiv og viktig jobb for en kongefamilie med europeiske ambisjoner.
I hennes samtid handlet ikke konged ø mmet om det nasjonale, men om familiens makt og innflytelse. Konged ø mmet var fortsatt en personlig institusjon. Å beherske og styre det mellommenneskelige maktspillet var grunnleggende kompentanse for kongefamilien.
Kvinners strategier og maktut ø velse er mindre tydelige i historiske kilder enn mennenes, men ansvaret for å trygge familiens makt og æ re, ve og vel, l å vel s å mye p å kvinnene som p å mennene.
Sagaen beskriver Kristin som en elegant politisk spiller. Hadde ikke H å kon hatt tillit til henne, hadde hun neppe blitt satt til å gj ø re jobben. Om hun var trist og motvillig kunne de tatt sj ø veien til Spania.
Kristina var med sine 24 å r en godt voksen brud. Gifterm å lsalderen for 1200-tallsprinsesser var langt lavere; moren og svigerinnen giftet seg 17 å r gamle. Hun var voksen, velutdannet, og oppdratt i en familie av ambisi ø s e politiske spillere. Hun var neppe en um æ lende part i gifterm å lsforhandlingene. At avtalen innebar at hun kunne velge mellom Alfonso X sine tre br ø dre viser dette. I f ø lge sagaen avviste hun ogs å et ekteskapstilbud fra den mye eldre kongen i Aragon.
Veltet seg i luksus
Hoffet Kristin kom til m å ha framst å tt som sv æ rt rikt og spennende. Alfonso den vise er kjent for å ha fremmet vitenskap og kultur ved hoffet sitt i Sevilla. Spanjolene hadde direkte tilgang til markedene for de mest ettertraktede varene som silke, edle metaller og krydder. Fra et norsk st å sted veltet den spanske kongefamilien seg i luksus.
Kristina giftet seg alts å til b å de kulturell og ø konomisk rikdom. Etter at de giftet seg bodde Kristin og Felipe i Sevilla (som nylig var erobret tilbake fra maurerne). Kristin d ø de kun 28 å r gammel, og hun rakk ikke å f å barn. Tradisjonene rundt prinsesse Kristina peker p å b å de hjemlengsel, ø rebetennelse, heteslag og hoffrenker som d ø ds å rsaker i, men dette er det lite historisk belegg for. Hun levde i en tid da folk plutselig ble syke og d ø de. D ø den var mye n æ rmere middelaldermennesket.
Hennes egen bror H å kon ble ogs å syk og d ø de br å tt 25 å r gammel. Det viktige i v å r sammenheng er uansett at hun skal ha blitt gravlagt i en kollegiatkirke i byen Covarrubias n æ r Burgos. I dag fremst å r dette som en avsidesliggende liten landsby, men i middelalder var den et knutepunkt.
Einar Jensen (1980) har kartlagt jakten p å prinsesse Kristinas grav. En sarkofag i klosterkirken ble tidlig utpekt som en sannsynlig gravplass. Den lokale presten, f ader Vargas, skal ha funnet et manuskript, datert 1756, i stiftskirkens a
