journalist
Interiørdesignere elsker å fortelle oss at fargen på omgivelsene våre har mye - kanskje alt - å si for hvordan vi føler oss, hvor produktive vi er og hvilken personlighetstype vi har. Og det er slett ikke sjeldent at de henviser til forskningen som grunnlag for disse påstandene.
Men hva sier forskningen egentlig om hvordan farger påvirker oss? Og går det an å si at de har lik effekt på oss alle?
Gammel fargeteori
- Det at grønn forbindes med naturen, og gult knyttes til glede, er nok ikke basert på forskning, sier Klemens Knöferle til forskning.no.
Knöferle er assisterende professor ved BI og ekspert på hvordan ulike sanseinntrykk, deriblant farger, påvirker oss som forbrukere. Han mener at det er viktig å skille mellom det markedsførere gjør og det forskere faktisk vet.
For selv om du tenker på naturen når du ser grønt, betyr ikke det nødvendigvis at reaksjonen din er medfødt. Antakelig har du utviklet assosiasjonen gjennom forskjellige opplevelser gjennom livet.
Illustrasjon fra Goethes fargelære. Her har han tillagt ulike symbolske verdier til fargene. (Illustrasjon: Johan Wolfgang von Goethe/wikimedia commons.)
Vanlige påstander som at blå er en guttefarge og at rosa er en jentefarge, minner Knöferle mer om folkelige teorier inspirert av for eksempel poeten Johann Wolfgang von Goethes gamle fargelære fra 1800-tallet.
Goethe skrev i 1810 en hel bok om farger. Boka var i utgangspunktet et tilsvar til Isaac Newtons demonstrasjon av hvordan hvitt lys brytes opp i farger når det går gjennom et glassprisme.
Goethe påstod at farger heller måtte defineres ut ifra hvordan vi oppfatter dem. Han mente blant annet at farger symboliserte ulike verdier.
For eksempel vekker gult glede, blå er en kald farge med melankolske toner, mens grønt vekker likegyldighet.
Selv om mye av Goethes teori er avskrevet for lenge siden, har spørsmålet om fargenes effekt på oss blitt med
