Skolelederen
22.01.2018
Hvorfor legger vi så mye vekt på tekst når det er sløyd og håndverk vi trenger? spør forskeren Ivar Frønes.
Barndom og utdanning
Professor Ivar Frønes holdt foredrag på Skolelederforbundets landsmøte i november 2017. Frønes er interessert i utdanningssystemenes posisjon og hvordan vi forstår skole.
- Egentlig dreier det seg ikke bare om kompetanse, men om seleksjon og sertifisering. Du kommer ikke videre uten skole. Er du uten arbeid, og ikke i videregående skole når du er 18 år, vil du være utenfor det meste. Høyere utdanning er heller ikke hva det var: Kompetansesamfunnet krever faktisk kompetanse, det er krevende å komme noen vei med en dårlig bachelor. Det er heller ikke slik at vi får flere med høy kompetanse i Norge enn i for eksempel Tyskland, selv om vi har flere med såkalt høy utdanning.
Det er kunnskap og kompetanse som står i sentrum i kompetansesamfunnet. Det er ofte slik at kompetanse blir brukt synonymt med hvor lang utdanning du har, vi «måler» landets kompetanse med utdanningslengde. Men det er ikke primært gjennom skolegangen du får kompetanse. Kompetanse er noe du utvikler gjennom jobben din, gjennom praktisk erfaring. Men utdanning representerer en basiskompetanse og ofte en sertifisering og en inngang til yrkeslivet, og er grunnleggende for profesjonsdannelse og identitet, sa Frønes.
Fra lavterskel til høyterskel
Dette skaper en annen utdanningsbarndom enn tidligere - med vekt på opplæring i tillegg til skolegangen. Det brukes mye penger på utdanningsleker og elektroniske utdanningsprogram. En undersøkelse i Beijing viste at barna hadde under en halv time igjen av dagen til fritid. Det er jo ikke slik at det bare er Norge som snakker om å ha verdens beste skole - «alle» skal ha det!
I 1960 var det bare 20 % av befolkningen som tok artium. «Drop out» fikk vi når videregående ble kulturelt obligatorisk. I dagens samfunn har vi en lang ungdomstid - en lang kvalifiseringsperiode. Ungdom stenges ikke ute - de faller fra. - Arbeidslivet henta gutta før, sa Frønes, opplæring skjedde på gulvet. Det skjedde en mye raskere sosial integrasjon tidligere gjennom familie og arbeidsliv. Det er viktig å forstå frafall og avskalling i lys av dette.
Frønes pekte på at vi tidligere levde i et «lavterskelsamfunn»; nå ligger
Gå til medietProfessor Ivar Frønes holdt foredrag på Skolelederforbundets landsmøte i november 2017. Frønes er interessert i utdanningssystemenes posisjon og hvordan vi forstår skole.
- Egentlig dreier det seg ikke bare om kompetanse, men om seleksjon og sertifisering. Du kommer ikke videre uten skole. Er du uten arbeid, og ikke i videregående skole når du er 18 år, vil du være utenfor det meste. Høyere utdanning er heller ikke hva det var: Kompetansesamfunnet krever faktisk kompetanse, det er krevende å komme noen vei med en dårlig bachelor. Det er heller ikke slik at vi får flere med høy kompetanse i Norge enn i for eksempel Tyskland, selv om vi har flere med såkalt høy utdanning.
Det er kunnskap og kompetanse som står i sentrum i kompetansesamfunnet. Det er ofte slik at kompetanse blir brukt synonymt med hvor lang utdanning du har, vi «måler» landets kompetanse med utdanningslengde. Men det er ikke primært gjennom skolegangen du får kompetanse. Kompetanse er noe du utvikler gjennom jobben din, gjennom praktisk erfaring. Men utdanning representerer en basiskompetanse og ofte en sertifisering og en inngang til yrkeslivet, og er grunnleggende for profesjonsdannelse og identitet, sa Frønes.
Fra lavterskel til høyterskel
Dette skaper en annen utdanningsbarndom enn tidligere - med vekt på opplæring i tillegg til skolegangen. Det brukes mye penger på utdanningsleker og elektroniske utdanningsprogram. En undersøkelse i Beijing viste at barna hadde under en halv time igjen av dagen til fritid. Det er jo ikke slik at det bare er Norge som snakker om å ha verdens beste skole - «alle» skal ha det!
I 1960 var det bare 20 % av befolkningen som tok artium. «Drop out» fikk vi når videregående ble kulturelt obligatorisk. I dagens samfunn har vi en lang ungdomstid - en lang kvalifiseringsperiode. Ungdom stenges ikke ute - de faller fra. - Arbeidslivet henta gutta før, sa Frønes, opplæring skjedde på gulvet. Det skjedde en mye raskere sosial integrasjon tidligere gjennom familie og arbeidsliv. Det er viktig å forstå frafall og avskalling i lys av dette.
Frønes pekte på at vi tidligere levde i et «lavterskelsamfunn»; nå ligger
