MARI METTE TOLLEFSRUD OG FRIDE HØISTAD SCHEI, FORSKERE VED NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI (NIBIO)
Ved å la sjukdommen herje og naturen gå sin gang, vil nok noe ask klare seg gjennom seleksjon. Om dette er nok til at edellauv- skogene med ask som en av hovedartene vil bli oppretthold, veit vi ikke. For eksem- pel var mortaliteten i et overvåkingsplott i Litauen etter åtte år 61% og bare 1,9% av trærne var symptomfrie. Mortaliteten i et utplantingsforsøk i Nord-Tyskland var etter fem år på hele 73%. Hvis asken forsvinner vil det ha konsekvenser for arter som vokser både på og i asketrær og sammen med ask. Askeskuddsjuken utgjør uten tvil en alvorlig risiko som potensielt kan gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet.
ENDRINGER I ØKOSYSTEMET
Når asketrærne dør åpnes skogene opp og gir plass og lys til nye trær. Ulike arter, også ask, vil konkurrere om de nye lysåpningene i skogene. Siden unge asketrær lett utsettes for askeskuddsjuke og i tillegg er dårlige til å konkurrere i ungdommen, kan en forvente et treslagsskifte. Hvilke treslag som vil erobre plassen etter døde asketrær vil variere mellom både skogområder og regioner. Ask har en spesiell plass når det gjelder økosystemfunksjonene i lauvskog. Bladene felles grønne og inne- holder derfor mye næring når de faller på bakken, i tillegg brytes de også raskt ned i motsetning til bladene fra andre lauvtrær. Et treslagsskifte vil dermed også kunne føre med seg en langsommere næringssyklus og endringer i jordbunnsforhold, noe som vil føre med seg endringer i jordbunnsamfunnet og videre i bunnvegetasjonen.
Både levende og døde asketrær er viktig levested for mange arter av lav, mose, sopp og insekter. Det er studier på gang for å kartlegge hvilke arter som er knyttet til asken i Norge. Engelske studier antyder at så mange som 953 arter av fugler, pattedyr, moser, sopp, virvelløse dyr, lav og karpla
