AddToAny

Hvor ofte blir jorda truffet av asteroider og kometer?

Fra stjerneskudd til steinklumper som kan rasere et land. Her får du vite mer om hva som skjer når objekter av forskjellig størrelse treffer jorden.
Mange har fått med seg filmen Don't look up på Netflix. I filmen er en komet på vei mot jorda. Den skal være svær nok til å utløse en masseutryddelse.

Det er ytterst sjeldent at noe så digert treffer jorda. Men hvor ofte blir jorda truffet av asteroider eller andre objekter fra rommet, og hva skjer da?

Mars og månen er pepret med hull etter digre steiner som har smelt inn i overflaten igjennom millioner av år.

På jorda har vann, vind og vekster slitt ned krater. Men også jorden har fått sin dose med stein, selv om sporene ikke er like tydelig her. Det er foreløpig funnet 192 krater på jorden.

- På Mars er det talt i alle fall talt 42.000, forteller Henning Dypvik.

Han er professor emeritus ved Institutt for geofag og Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på kratere i Norge. For tiden er han involvert i det nyeste rover-prosjektet på Mars. Perseverance ruller over et Jezero-krateret, et «hull» i bakken på 45 kilometer i diameter.

(Bilde: Internet Archive Book Images, Wikimedia commons)

Små korn blir til stjerneskudd

Stein fra rommet kommer i mange størrelser. Jo større de er, jo sjeldnere er de.

Når de treffer atmosfæren og lyser opp, kalles de meteorer. Små korn faller inn i atmosfæren hele tiden.

Objektene som står bak stjerneskudd er mindre enn du kanskje skulle tro. De veier gjerne rundt ett gram og er på størrelse med et sandkorn eller en ert.

Kornet krasjer med luftmolekyler i atmosfæren i en forrykende fart, brenner opp og blir til gass. Lufta rundt blir

Når materialet avkjøles, blir det til fast stoff igjen og drysser ned på jorda, ifølge en

Noen ganger kan du se flere stjerneskudd enn vanlig. Det er under meteorsvermer. Svermene kommer til faste tider. For eksempel har vi Perseidene som kommer i august.

Meteorsvermer skyldes at jorden går igjennom banen til en komet som har lagt igjen rusk og rask på sin ferd rundt sola.

- Magisk

Noen ganger er meteorene mer imponerende enn stjerneskudd. En sterk stripe av lys flerrer opp nattehimmelen. De store kalles ofte ildkuler.

Det kan være steiner på størrelse med en knyttneve eller større som kommer inn og som får den samme effekten som den lille erten. Men de lyser sterkere og i lenger tid.

- Jeg har sett det en gang og det svir seg fast. Det er helt magisk, sier Henning Dypvik.

Det skjer ofte nok til at det er noe alle kan oppleve i løpet av livet.

(Foto: NASA/Bill Ingalls)

Mellom 10 og 50 meteoritter hver dag

Meteoroider som er større, kanskje på størrelse med eller mer, kan noen ganger delvis overleve ferden igjennom atmosfæren. Da havner de på bakken som en meteoritt.

Om noe av steinen klarer seg, kommer blant annet an på hva den er laget av.

- En stein vil ha større sjanse til å brenne opp og eksplodere, mens en som er laget av jern vil tåle en lenger ferd gjennom atmosfæren og kunne gå rett i bakken, forteller Terje Wahl.

Han er fagdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.

Steiner som eksploderer kan gi et kraftig lysshow. Er de store nok kan biter likevel ramle ned som mindre steiner.

Ekspertene regner med at mellom 10 og 50 meteoritter faller ned hver dag, Det er ikke så lett å finne dem igjen. I Norge er det funnet 16 meteoritter.

(Foto: Terje Fjeldheim,)

Hva med en stein på størrelse med en bil?

Til sammen legger jorda på seg mange tonn støv og stein fra rommet i løpet av et år, forteller Wahl. Samtidig mister jorden masse i form av atmosfære, legger han til.

- Når man summerer opp støvkornene og de som er litt større, mener man at det er cirka 50 tonn i døgn

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt