Én av tre virksomheter i Norge har et udekket kompetansebehov og det gjelder NHO-bedrifter i større grad enn andre virksomheter, ifølge Notat 15/2016 fra Vox. God til å lage mat, men mangler formell kompetanse? Kan kunnskapen brukes til noe?
(Foto Tora Herud)
Notatet er basert på en undersøkelse hos 3.005 norske virksomheter om ulike forhold relatert til kompetanse og omstilling.
Finansierings- og forsikringsvirksomhet og informasjon og kommunikasjon er de næringene som i størst grad har udekket kompetansebehov. Transport og lagring skiller seg klart ut som den næringen som i minst grad har et udekket kompetansebehov.
Hver tredje norske virksomhet trenger flere ansatte med høyere utdanning i løpet av de neste to årene. I underkant av én av tre og én av fire virksomheter har behov for henholdsvis yrkesfag- og fagskoleutdannede.
46 prosent av norske virksomheter oppgir at de ansetter nye personer for å dekke behovet for kompetanse, når eller hvis dette oppstår. 89 prosent sier at de hever kompetansen til dagens ansatte. Vox opplyser at de også har undersøkt i hvilken grad nyansettelser forekommer ved omstillingsprosesser (beskrevet som vesentlige endringer i virksomheten, for eksempel omorganisering, endring i bemanning, innføring av ny teknologi, nye arbeidsoppgaver, tjenester eller produkter) og ved innføringen av ny teknologi. Her er resultatene:
45 prosent av norske virksomheter har gjennomført, eller har planer om å gjennomføre, en omstillingsprosess, i løpet av de to foregående eller kommende år. Halvparten av virksomhetene her oppgir at å ansette personer med ny kompetanse var eller vil være en omstillingsstrategi.
48 prosent av norske virksomheter har innført ny teknologi de siste to årene. En fjerdedel av disse har som et resultat ansatt nye med annen kompetanse.
37 prosent av norske virksomheter har paner om å innføre ny teknologi de neste to årene. Tre av fem av disse tror det vil bli ansatt nye med annen kompetanse som et resultat av dette.
Mulighetene for formell kompetanse
Utfordringen for mange voksne er ifølge Vox, at det er krevende å kombinere fulltids skolegang med behovet for en inntekt. Det har vært gjennomført forsøk med Fagbrev på jobb, der det har vært mulig å kombinere opplæring med inntektsgivende arbeid. St.mld.16 Fra utenforskap til ny sjanse presenterer et tiltak som innebærer at denne forsøksordningen skal presenteres som en alternativ vei til fag- og svennebrev.
Mange ufaglærte og personer med lavere utdanning har lang erfaring, og regnes kanskje som eldre arbeidskraft. Seniorpolitikk.no spør derfor Vox om det finnes noen form for vurdering som kan beskrive realkompetanse, og som virksomhetene kan bruke, for eksempel når noen blir overtallige i én virksomhet og det trengs folk i en annen virksomhet.
Til det svarer Vox at det er etablert ordninger for realkompetansevurdering av kompetanse. Det er Utdanningsdirektoratet som har det formelle ansvaret for realkompetansevurdering i grunnopplæringen, og fylkeskommunene har ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering på videregående skoles nivå. Personer over 25 år som har fullført norsk grunnskole, eller tilsvarende, og som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til realkompetansevurdering og opplæring opp mot ønskt sluttkompetanse. Realkompetansevurderingen og eventuell opplæring er gratis for personer med slik rett.
Hvem vurderer realkompetanse i dag?
Utdanningsdirektoratet har utviklet retningslinjer / veiledninger for realkompetansevurdering i grunnskolen og i videregående skole:
Mange ufaglærte og personer med lavere utdanning har lang erfaring, og regnes kanskje som eldre arbeidskraft. Vi spør derfor om det fins det noen form for vurdering som kan beskrive realkompetanse, og som virksomhetene kan bruke? For eksempel når noen blir overtallige i en virksomhet og det trengs folk i en annen virksomhet?
Og Vox svarer at det er etablert ordninger for realkompetansevurdering av kompetanse. Det er Utdanningsdirektoratet som har det formelle ansvaret for realkompetansevurdering i grunnopplæringen, og fylkeskommunene har ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering på videregående skoles nivå. Personer over 25 år som har fullført norsk grunnskole, eller tilsvarende, og som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til realkompetansevurdering og opplæring opp mot ønsket sluttkompetanse. Realkompetansevurderingen og eventuell opplæring er gratis for personer med slik rett.
Utdanningsdirektoratet har utviklet: Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring og
Begge beskriver en grunnleggende metode for å få fram realkompetanse som kan brukes uavhengig av utdanningsnivå, og for å beskrive egen kompetanse.
Fakta
VOX er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring.
