Etterspørselen har økt, sammen med hyttenes pris, størrelse og natur- og klimaavtrykk. I Oppdal og Rennebu har universitetsavtalen med NTNU muliggjort at forskning, forvaltning og lokalt næringsliv kan jobbe sammen for å finne mer bærekraftige alternativ til dagens praksis.
Nasjonal hytteboom
Flere og flere nordmenn kjøper fritids- eller sekundærbolig. Bare i 2020 ble det omsatt 15 800 hytter på det åpne markedet, en økning på 30 prosent fra 2019, ifølge SSB. Tall fra tidlig 2021 viser at hele 9 prosent, altså nærmere 220 000 husholdninger, har planer om å kjøpe fritidsbolig i Norge i løpet av en treårs periode, ifølge Boligmappa.
I flere hyttekommuner stilles det nå spørsmål om den raske hytteutviklingen er i ferd med å bygge ned den unike naturen.
For hver hyttetomt som selges, forsvinner litt av vår felles arv: allemannsretten. Friheten til å bevege seg fritt i norsk natur er et gode som står høyt i kurs, hos både nordmenn og besøkende fra andre land med helt andre regler for ferdsel i utmark. Tall fra 2020 viser at fritidsboligtomter legger beslag på 686 kvadratkilometer av Norges natur, ifølge SSB. I tillegg kommer adkomstveier, traseer for vann og strømledninger.
Utviklingen blir pekt ut som en av truslene til bit-for bit nedbygging av norsk natur, ifølge NRK.no, og innebærer store klimagassutslipp både i etablering og bruk av hyttene. Samtidig er hytteutviklingen ønsket velkomm
