Norsk Skogbruk
24.03.2023
Karbonmarkedet er et umodent marked og få synes å forholde seg særlig aktivt til det i Norge. Hva gjør enkelte store aktuelle aktører? Og er det grunn til å bekymre seg for dobbelttelling?
Karbonmarkedet kan bli det mest effektive verktøyet for å nå klimamålene, men er umodent de fleste steder i verden. Endringer kan imidlertid skje fort med politiske vedtak. Skogen spiller en nøkkelrolle med naturbasert karbonfangst og lagring, noe som kan gi nye inntekter for skogeierne, men industrien vil også gjerne ha en del av den nye potensielle gevinsten.
I den sammenheng lurer Norsk Skogbruk på hvem som eier karbonet som trærne fanger? Hvis skogeier tar betaling for karbonlagring gjennom skjøtselstiltak i skogen, kan industrien også selge karbonlageret i produktene som kommer fra dette tømmeret? Eller er det samme karbonet solgt to ganger? Og hvem har i så fall retten til å ta betalt? Aktørene i bransjen synes nysgjerrige og har begynt å snuse på dette markedet, men mye er uavklart.
KARBONKREDITTER I SKOGEN
Først spurte vi Statskog om de i sin klimastrategi hadde noen strategi for å utvikle karbonfangst og -lager som et salgbart produkt. (Innholdet for øvrig i klimastrategien til Statskog er omtalt i Norsk Skogbruk 1 og 2 i år). Til det svarte skogsjef Monica Grindberg at de var oppmerksomme på at dette var et marked i emning, men at de ikke hadde noe i sin strategi for dette, verken som produkt eller som nybrottsarbeid å spille inn til politikere.
Mer offensiv er imidlertid den svenske skogeieren som Norsk Skogbruk presenterte i forrige nummer. Som uavhengig aktør solgte han karbonkreditter til et TV-selskap, en aktør som frivillig ønsker å kunne skilte med et nullutslipp. Et typisk eksempel i karbonmarkedet. I saken på side 10 viser markedskonsulent Glen O'Kelly hvordan karbonmarkedet i skogen foreløpig fungerer, - der skogeiere kan tilby karbonkreditter ut fra skjøtselsaktivitet som utsatt hogst og vern, økt vekst eller «skadebekjempelse» - altså motarbeide kalami
Gå til medietI den sammenheng lurer Norsk Skogbruk på hvem som eier karbonet som trærne fanger? Hvis skogeier tar betaling for karbonlagring gjennom skjøtselstiltak i skogen, kan industrien også selge karbonlageret i produktene som kommer fra dette tømmeret? Eller er det samme karbonet solgt to ganger? Og hvem har i så fall retten til å ta betalt? Aktørene i bransjen synes nysgjerrige og har begynt å snuse på dette markedet, men mye er uavklart.
KARBONKREDITTER I SKOGEN
Først spurte vi Statskog om de i sin klimastrategi hadde noen strategi for å utvikle karbonfangst og -lager som et salgbart produkt. (Innholdet for øvrig i klimastrategien til Statskog er omtalt i Norsk Skogbruk 1 og 2 i år). Til det svarte skogsjef Monica Grindberg at de var oppmerksomme på at dette var et marked i emning, men at de ikke hadde noe i sin strategi for dette, verken som produkt eller som nybrottsarbeid å spille inn til politikere.
Mer offensiv er imidlertid den svenske skogeieren som Norsk Skogbruk presenterte i forrige nummer. Som uavhengig aktør solgte han karbonkreditter til et TV-selskap, en aktør som frivillig ønsker å kunne skilte med et nullutslipp. Et typisk eksempel i karbonmarkedet. I saken på side 10 viser markedskonsulent Glen O'Kelly hvordan karbonmarkedet i skogen foreløpig fungerer, - der skogeiere kan tilby karbonkreditter ut fra skjøtselsaktivitet som utsatt hogst og vern, økt vekst eller «skadebekjempelse» - altså motarbeide kalami
