Bok og bibliotek
16.09.2026
Jesper Mørch, bibliotekdirektør ved Universitetet i Agder, omtales gjerne som teknologientusiast.
Men han ser også at bruken av kunstig intelligens (KI) reiser spørsmål som er viktige å diskutere, blant annet om bibliotekets rolle. Samfunnet er avhengig av at sykepleiere, bygningsingeniører og rådgivere har den nødvendige faglige kompetansen.
Vi kan ikke ha sykepleiere som ikke har forstått hva det vil si å være en god sykepleier, eller hvordan de skal måle opp medisiner uten en KI ved siden av seg. Vi kan heller ikke være sikre på at den svarer helt riktig. Vi må være sikre på at studentene våre kan faget sitt, sier han.
Mørch ser mange muligheter med KI. Det kan være en situasjon der en student sitter og leser en vanskelig tekst og ikke forstår hva boken handler om. Da kunne en chatbot utviklet av forlaget gi studentene muligheter til å diskutere innholdet.
De kunne lettere forsikre seg om at de hadde forstått boken, sier han og forteller videre at KI er god på å forklare begreper og gir studentene mulighet til å lage eksamensoppgaver til seg selv så de får trening.
Men den samme teknologien som kan gi brukeren større forståelse, kan også føre til mindre kontakt med originalkildene og på sikt utfordre grunnlaget for produksjon og formidling av sakprosa.
KI integreres i systemene
I 2025 lanserte Google AI-modus, der brukeren kan spørre i naturlig språk og få et KI-generert svar i stedet for en liste med lenker. Dette kommer i tillegg til de korte KI-sammendragene, som fra i mai i fjor vises øverst i trefflisten på vanlige Google-søk. Erfaringene så langt tyder på at slike sammendrag reduserer trafikken til de opprinnelige kildene og øker det som kalles null-klikk-søk. Ifølge en sak i Klassekampen 14. juli i år har Store norske leksikon 25 % færre besøk siden sammendragene ble lansert. Redakt
Gå til mediet Vi kan ikke ha sykepleiere som ikke har forstått hva det vil si å være en god sykepleier, eller hvordan de skal måle opp medisiner uten en KI ved siden av seg. Vi kan heller ikke være sikre på at den svarer helt riktig. Vi må være sikre på at studentene våre kan faget sitt, sier han.
Mørch ser mange muligheter med KI. Det kan være en situasjon der en student sitter og leser en vanskelig tekst og ikke forstår hva boken handler om. Da kunne en chatbot utviklet av forlaget gi studentene muligheter til å diskutere innholdet.
De kunne lettere forsikre seg om at de hadde forstått boken, sier han og forteller videre at KI er god på å forklare begreper og gir studentene mulighet til å lage eksamensoppgaver til seg selv så de får trening.
Men den samme teknologien som kan gi brukeren større forståelse, kan også føre til mindre kontakt med originalkildene og på sikt utfordre grunnlaget for produksjon og formidling av sakprosa.
KI integreres i systemene
I 2025 lanserte Google AI-modus, der brukeren kan spørre i naturlig språk og få et KI-generert svar i stedet for en liste med lenker. Dette kommer i tillegg til de korte KI-sammendragene, som fra i mai i fjor vises øverst i trefflisten på vanlige Google-søk. Erfaringene så langt tyder på at slike sammendrag reduserer trafikken til de opprinnelige kildene og øker det som kalles null-klikk-søk. Ifølge en sak i Klassekampen 14. juli i år har Store norske leksikon 25 % færre besøk siden sammendragene ble lansert. Redakt
