Forskere jobber nå med å finne ut mer om den gamle matkulturen.
Anneleen Kool er botaniker og forsker ved Naturhistorisk museum.
Hun tror vikingene brukte mer planter i maten enn det som har vært kjent tidligere.
- I vitenskapelig tradisjon har det vært vanligere å se på forholdet mellom dyr og mennesker enn forholdet til planter, sier hun.
Kool og kolleger holder nå på med et stort prosjekt. De forsøker å hente frem kunnskap om hvordan planter ble brukt for over tusen år siden. Det er lite skriftlige kilder fra vikingtiden. Men informasjonen kan ligge gjemt i gamle tradisjoner, arkeologiske funn, eller i stedsnavn. Kildene strekker seg fra vikingtiden og til i dag.
- Vi ser om planter kan spores tilbake på visse steder. Vi legger inn kunnskapen i samme type modeller vi bruker for å se på evolusjon av dyr og planter. Men istedenfor å bruke DNA, bruker vi kunnskap om planter, med språk som hjelpemiddel, sier botanikeren.
Vikingenes grønnsak
I vikinghagen i Botanisk hage på Tøyen, vokser vekster som forskere tror ble brukt i perioden.
Her er det hverken poteter, agurk, gulrøtter, eller tomat. Alt dette kom mye senere.
Anneleen Kool viser frem en av plantene de allerede har samlet inn mye kunnskap om: kvann. Den har forskerne kjørt en testanalyse av i modellen.
(Foto: Elise Kjørstad)
Den kraftige planten er kanskje lett å avfeie som en uestetisk fjellplante. Men alt tyder på at den var en viktig grønnsak i vikingtida.
Både bladene og stilken ble brukt, kanskje også røttene.
Smaken er noe spesiell. Stilken minner om såpe og selleri. Smaken er bedre før planten går i blomst, kan Kool fortelle.
(Illustrasjon: Erik Werenskiold, Heimskringla)
Frostatingloven ble samlet og nedskrevet på 1000-1200-tallet. Her står det «om ein mann gjeng i annan manns laukgard eller kvanngard, då er han rettslaus». Det tyder på at det var vanlig å dyrke kvann og løk på gårdene.
Kvann dukker også opp i sagaene. I Olav Tryggvasons saga står det at han tok med en kvannstilk til sin dronning, Tyra. Men hun ble ikke blid. Hun synes det var en stusslig gave, dessuten var det ikke kvann i Danmark, der hun kom fra. Hun ba han isteden dra å hente farsarven hennes. Det ble Olavs endelikt.
Erter og løksuppe
Det er gjort arkeologiske funn av gamle ertetyper som jærert, ringerikesert og gråert. Sannsynligvis ble det dyrket erter allerede i vikingtida, sier Kool.
Løk hadde de også tilgang på. Det står «øl, lin og løk» i flere runeinnskrifter.
- Det finnes kystområder der man finner bendelløk i kjempestore mengder, sier Kool.
- Det er en hypotese om at det har vært brukt i vikingtid og at det derfor er blitt så vanlig. Det samme gjelder seiersløk. Den vokser i Lofoten rett rundt en gammel vikingbosetning. Det er skikkelig store mengder der.
Det var nok bladene som ble spist, ikke knollen. Bladene på bendelløken har kraftig smak av løk og hvitløk. Forskning fra Sverige tyder på at det også var vanlig å dele og bytte gul løk, kanskje allerede i vikingtiden, sier Kool. Forskningen er omtalt i en artikkel fra Linköping Universitet.
Det er funnet frø fra hvitløk i York i England fra perioden. Det kan godt hende det også ble dyrket i Norge.
Løk ble faktisk brukt til diagnostisering.
- Man laget løksuppe og matet folk som hadde blitt stukket med sverd i magen, forteller Kool.
Om det luktet løk av såret så var det tegn på at personen ikke gikk an å redde.
- Da var det hull i tarmene. Løpet var kjørt. Det var en måte å sortere på.
Kool og kollegaene har ikke gjort en analyse av bruken av løk enda.
- Men jeg gjetter på at løk nok har vært brukt som matplante, i tillegg til å være medisin- og diagnoseplante.
(Foto: Elise Kjørstad)
Ugress eller nytteplanter?
Vikingene holdt rylliken kjær.
- Den er lenge blitt brukt i ølbrygging. Det finne mange dialektnavn som henviser til at det er brukt som humle, sier Kool.
Pollenanalyser viser at ryllik ble innført på Grønland i vikingtiden.
- Den kom med nordmennene. Det var ganske mye ryllik der når de bodde der, og det ble mindre etterpå, forteller forskeren.
Studien ble publisert i 201
