frilansjournalist En artikkel fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Enten du drømmer om en overdådig blomsterhage, en hage hvor alt kan spises eller en hage som krever minimalt med innsats - NMBUs eksperter har råd.
Vi har snakket med professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén, førsteamanuensis og matplanteekspert Siv Fagertun Remberg og Anne Sverdrup-Thygeson, biolog og forkjemper for insektvennlige hager, for å få råd om hvordan du lager en hage som matcher din hagepersonlighet.
Ha en plan
De tre ekspertene er samstemte: Uansett hva slags hageeier du er og hva slags hage du ønsker, så er første bud å lage en god plan for hagen.
Bestem deg for hva slags type hage du skal ha, undersøk jordsmonn og andre forhold og lag en skisse før du går i gang. Selv om det koster noen kroner, kan det være en god idé å få hjelp av en landskapsarkitekt eller gartner til å planlegge hagen. Flinke fagfolk kan for eksempel se muligheter du selv ikke gjør og gi råd om hva slags type beplantning som egner seg på akkurat din hageflekk.
Hageforskernes råd nummer én når du skal i gang med hagearbeidet: Ha en plan! (Foto: Elena Elisseeva, Shutterstock, NTB scanpix)
Unngå torv
Andre bud er ifølge hageekspertene å velge god jord. Den billigste plantejorden på hagesentrene er ikke bra, verken for hagen din eller for miljøet. Den består av opptil 96 prosent torv som hentes ut fra myrer, verdens viktigste karbonlagre. Når torva graves ut, frigjøres store mengder karbon i form av klimagassen CO2.
Den billige torvjorda er heller ikke spesielt næringsrik. Flere utsalgssteder har nå begynt å selge blomsterjord helt fri for torv. God kompostjord som inneholder mindre torv, får du hos de fleste hagesentre og gartnerier.
Når du kommer til selve utplantingen, et det noen prinsipper som er greie å følge enten du higer etter en vedlikeholdsfri hage eller ønsker deg en insektvennlig rotehage:
Velger du planter med ulik høyde, ulike bladfasonger og blomster som blomstrer til forskjellige tider, får du like mye glede av hagen gjennom hele sesongen. Planter du tett, hindrer du ugresset å komme til og jorden tørker ikke så fort ut.
Velg planter som ikke er svartelistet, det vil si fremmede arter som sprer seg hurtig og fortrenger arter som hører naturlig hjemme i Norge. Naturvernforbundet har en oversikt over alternativer til vanlige svartelistede arter.
Fordelen med en rotehage, i tillegg til at insektene elsker den, er at det er mye mindre jobb enn en strigla hage. (Foto: Shutterstock)
Den insektvennlige rotehagen
De siste årene har mange av oss blitt opptatt av å ha en hage som legger til rette for bier og andre pollinerende insekter. Men det finnes også mange andre nyttige småkryp vi kan huse i hagen.
- Ved å stresse litt mindre med stell og rydding i hagen gjør du faktisk naturen en tjeneste, sier Anne Sverdrup-Thygeson. Hun er en del av en forskergruppe som skriver bloggen insektøkologene. Fordelen med en rotehage, i tillegg til at insektene elsker den, er at det er mye mindre jobb enn en strigla hage, ifølge Sverdrup-Thygeson.
- Det første du må sørge for er å ha rikelig med blomstrende planter gjennom hele sesongen. Særlig er det viktig med planter som blomstrer tidlig på året. Plant gjerne selje i hagen. Selja blomstrer tidlig på våren og kan utgjøre forskjellen på liv og død for en hum
