"Humaniora har fortsatt en svært viktig oppgave i rollen med å tolke og forstå virkeligheten."
Humaniora har fortsatt en svært viktig oppgave i rollen med å tolke og forstå virkeligheten. Den store oppgaven utføres i det nasjonale utdanningssystemet og har betydning for framtida.
Det er press på menneskeheten i vår tid med global flyktningkrise og økte forskjeller i landet, og samfunnet er preget av nyliberalistisk tenkning der alt skal måles.
Ungdom opplever økt press på prestasjon og vellykkethet. Her har humaniora oppgaven med å gi nye perspektiver til ungdommen, ivareta samfunnets helse, bekjempe angrep mot menneskerettighetene og være et redskap for sosial utvikling. Humanistiske fag overfører verdier og tanker fra vår felles åndstradisjon.
Den nye humaniora må gjenspeiles i de nasjonale læreplanene. Det er viktig at innholdet og formålet er i tråd med vår humanistiske fagtradisjon og tar utgangspunkt i vår store samling av verker.
"Skjønnlitteraturens ideer og visjoner gjør at elevene kan utvikle sitt syn på virkeligheten, forme sin identitet og sine handlingsmuligheter."
Skjønnlitteraturens ideer og visjoner gjør at elevene kan utvikle sitt syn på virkeligheten, forme sin identitet og sine handlingsmuligheter.
I den engelske nasjonale læreplan leser vi at elevene skal utvikle kjærligheten til litteratur gjennom utbredt lesing og sette pris på landets rike og varierte litterære arv. Elevene skal lese et bredt spekter av utfordrende, klassisk litteratur av høy kvalitet fordi det er den kvalitative skjønnlitteraturen som gir opplevelse og dybdelæring.
Skjønnlitteratur, historie og språk er fenomener i verden med en ontologisk forankring, og denne erkjennelsen er en forutsetning for å forstå hva humanistisk kunnskap betyr for samfunnsutviklingen.
Det nye fagprogrammet har ingen slik ontologisk basis. I forslag til kjerneelementer i norsk ser vi en nedbryting av litteraturbegrepet og av skjønnlitteraturen som er grunnleggende viktig i faget.
"Å bygge læreplan rundt kompetansemål vender seg fra den tankeverden og tradisjon norskfaget og litteraturen står i."
Utvalget tar utgangspunkt i målstyringsideologi og referansepunktet er kompetansemål som elevene forventes å kunne.
Det rike humanistiske norskfaget reduseres til å «vise kompetanser», og forslaget utelukker beskrivelse av innhold, essens og formål.
Å bygge læreplan rundt kompetansemål vender seg fra den tankeverden og tradisjon norskfaget og litteraturen står i. Skoleforsker Gunn Imsen skriver at kompetansebegrepet i norsk utdanningspolitikk har blitt anvendt med et «instrumentelt sikte», slik at «kompetansene kan måles og kontrolleres» () Oppmerksomheten er dreid fra prosess til resultat» (2012, s. 107).
"Fagene mister sin sammenheng."
Når faget gjøres til redskapsfag for å gjøre faget «mer relevant for framtiden», brytes historien og tradisjonen ned i små, detaljerte læringsmål. Eldre språkhistorie, norrønt og litteraturhistorie marginaliseres, og idet man ser bort fra den kulturelle og litteraturhistoriske kontinuitet og dynamikk, mister fagene sin sammenheng.
vi får prosjekter kalt «litteratur og klima»."
Tverrfaglighet ble et mantra i humaniorameldingen, hvilket innebar at norskfaget skulle være til nytte for næringslivet, og vi får prosjekter kalt «litteratur og klima».
Når faget gjøres til redskapsfag, ser man bort fra fagets egenart. Om norskfaget skal gjøres «relevant for framtida», må det mer til av litteraturhistorie, skjønnlitteratur og fortolkningskunnskap. Humanistiske fag er åndsverk som har med mennesker å gjøre, og det handler om vår felles bevissthetshistorie.
Mens skjønnlitteratur erstattes av «tekst», er begrepet «læring» erstattet av «utforsking».
I historiefaget skal elevene «undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap i historie blir til». De skal kunne «uttrykke sin
