BUSKAP
19.09.2016
Regulering av festeavgifter hørte vi mye om i 2015, særlig i forbindelse med ikraftsetting av en lovendring den 1.7.2015. I media ble det gitt inntrykk av at festeavgiftene nå kunne skrus opp og at det ville bli dyrt å være tomtefester.
Aktuell bare for et fåtall festeforhold Lovendringen var imidlertid bare aktuell for et fåtall festeforhold: Det vil si festeforhold som nylig var forlenget eller som snart kunne forlenges. Skriveriene i media medførte misforståelser både hos grunneiere og festere med påfølgende uriktige krav ved regulering av festeavgifter i løpende festekontrakter. I det følgende vil jeg derfor gi en kortfattet redegjørelse for hovedpunktene ved lovendringen som trådte i kraft den 1. juli 2015 for regulering av festeavgifter.
Lindheim-dommen Bakgrunnen for lovendringen som trådte i kraft den 1.7.2015 var den såkalte Lindheim-dommen som ble avsagt fra Den Europeiske Menneskerettsdomstolen i 2012. Temaet for dommen var regelen om forlengelse i tomtefesteloven § 33 slik den lød fra loven trådte i kraft den 1.1.2002: Etter lovens § 33 kunne fester ved utløp av festekontrakten kreve forlengelse av festetiden
