journalist, videnskab.dk
Noen av vår tids største globale utfordringer er menneskeskapte. Menneskers aktivitet fører blant annet til dramatiske klimaendringer og utryddelse av biologiske arter.
Det har fått geologer og humanister til å snakke om at vi har gått inn i antropocen - en tidsalder der menneskets kollektive aktiviteter for første gang i jordens historie påvirker planetens utvikling mer enn det naturen gjør selv.
- Menneskers kultur setter nå så store avtrykk på planeten at det fysiske klimaet endrer seg. Vi trenger progressive, forskningsbaserte svar på hvordan vi skal møte disse utfordringene, sier David Budtz Pedersen, som er forskningsleder ved Aalborg Universitets Institut for Kommunikation i Danmark.
Humanistisk forskning kan få oss til å endre atferd, slik at vi senker CO 2 -utslippene, og leverer svar på store globale utfordringer som terror, politisk ekstremisme, globalisering og massemigrasjon, mener han.
Grunnforskning innen humaniora skiller seg for meg ikke fra grunnforskning på andre områder. Det er original, teoretisk eller empirisk forskning som ikke retter seg mot praktiske formål, men som senere kan vise seg å få fundamental betydning for menneskeheten.
David Budtz Pedersen
Humanister kan gi løsningsforslag
For i motsetning til naturvitenskapelige forskere arbeider humanister med kultur. Kultur er alt det mennesker gjør sammen: Vi dyrker naturen, bruker teknologi, forbruker varer, kommuniserer og deler kunnskap, danner meninger, driver politikk, driver med idrett, stifter familier og bruker språket.
- Vi står overfor så store utfordringer at det er et samfunnsproblem at humanistiske fors
