Skolelederen
02.04.2020
- Jeg vil utfordre det mål- og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystemet som skolene styres etter i dag. Jeg mener at tillitsbasert styring egner seg bedre for kvalitetsutvikling av skolen. Det baserer seg blant annet på at skoleledere og lærere tar det kollektive profesjonsansvaret for kvalitetsutviklingen, sier Øyvind Sørreime.
- Det brede samfunnsoppdraget, nedfelt i formålsparagrafen i opplæringsloven og i Overordnet del i læreplanen, forutsetter endringer i styringssystemet.
Vi møter Øyvind Sørreime som har skrevet boka Tillit og styring i skolen. Sørreime driver nå enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Han har vært rektor på barnetrinn i over 20 år, har master i utdanningsledelse ved UiO, har vært utdanningspolitiker og har skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Vi nevner også at han er akkreditert som fasilitator for utdanningsprogrammet Open-to-Learning, basert på Viviane Robinsons forskning.
MÅL- OG RESULTATSTYRING
Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål- og resultatstyringsstankesett, det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM). Både det politiske, det administrative og de ansatte i skolen har måttet forholde seg til dette styringssystemet.
Sørreime sier at mange skoleledere og lærere i lang tid, og ofte forankret i forskningsstudier, har påpekt vesentlige svakheter og begrensninger med systemet. - Fra mitt rektorståsted mener jeg at tillitsbasert styring er et annet styringssystem enn det mål- og resultatbaserte. Hovedforskjellen ligger i styringsgrunnlaget.
Hvorfor mener du at et mål- og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem er utilstrekkelig?
Sørreime har mye han vil ha sagt om dette, men konsentrerer seg om tre hovedpunkter i vår samtale.
- Det første jeg vil trekke fram er påliteligheten i datagrunnlaget. Det bygger i stor grad på kvantitative data fra undersøkelser, prøver og tester - og i mindre grad på de ansattes erfarings- og forskningsbaserte kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget og styringen skjer med utgangspunkt i data fra kvalitetsvurderingssystemet. Og disse dataene brukes ofte som indikatorer på
Gå til medietVi møter Øyvind Sørreime som har skrevet boka Tillit og styring i skolen. Sørreime driver nå enkeltpersonforetaket Ledelse og Læring. Han har vært rektor på barnetrinn i over 20 år, har master i utdanningsledelse ved UiO, har vært utdanningspolitiker og har skrevet artikler om utdanningsledelse i aviser og fagblad. Vi nevner også at han er akkreditert som fasilitator for utdanningsprogrammet Open-to-Learning, basert på Viviane Robinsons forskning.
MÅL- OG RESULTATSTYRING
Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål- og resultatstyringsstankesett, det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM). Både det politiske, det administrative og de ansatte i skolen har måttet forholde seg til dette styringssystemet.
Sørreime sier at mange skoleledere og lærere i lang tid, og ofte forankret i forskningsstudier, har påpekt vesentlige svakheter og begrensninger med systemet. - Fra mitt rektorståsted mener jeg at tillitsbasert styring er et annet styringssystem enn det mål- og resultatbaserte. Hovedforskjellen ligger i styringsgrunnlaget.
Hvorfor mener du at et mål- og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem er utilstrekkelig?
Sørreime har mye han vil ha sagt om dette, men konsentrerer seg om tre hovedpunkter i vår samtale.
- Det første jeg vil trekke fram er påliteligheten i datagrunnlaget. Det bygger i stor grad på kvantitative data fra undersøkelser, prøver og tester - og i mindre grad på de ansattes erfarings- og forskningsbaserte kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget og styringen skjer med utgangspunkt i data fra kvalitetsvurderingssystemet. Og disse dataene brukes ofte som indikatorer på