Norsk Skogbruk
27.01.2023
I den grad det er ønskelig med et mer naturlig skoglandskap må vi tenke nytt når det gjelder forvaltning av verneområdene, men også når det gjelder hogst og skogbehandling på resten av skogarealet.
Naturskog brukes som referansetilstand i flere miljøindikatorer og er også et sentralt begrep i naturkartlegging etter NiN (Natur i Norge). Hvordan ser naturskoglandskapet ut?
EN ENDRET FORSTÅELSE AV DYNAMIKK
Forståelsen av naturlig dynamikk i boreale skogøkosystemer har endret seg de siste ti-årene. Fram til siste halvdel av 1900-tallet var den rådende oppfatningen at storskala forstyrrelser, først og fremst skogbranner og stormfellinger, hadde stort omfang og høy dødelighet, og forekom oftere enn trærnes forventede levealder. Videre antok man at arealene, etter å ha blitt utsatt for slike forstyrrelser, fulgte et suksesjonsforløp som endte i et slags naturlig klimaksstadium. Dette ville i så fall resultert i et skoglandskap bestående av et lappeteppe av mer eller mindre ensaldrete skogbestand i ulike størrelser og alder. Bestandsskogbruket som driftsform har støttet seg på et slikt syn.
VARIASJON I TID, ROM OG INTENSITET
Ny kunnskap har endret denne oppfatningen: Både arealomfanget av de enkelte forstyrrelsene og graden av dødelighet for de dominerende trærne ved slike hendelser varierer mye mer enn man har trodd. Skogbrann illustrerer at disse to forholdene også ofte henger sammen: Etter en periode med tørt vær og ved sterk vind kan brannene bli svært store slik at de fleste trærne dør. Ved bakkebranner under mindre ekstreme forhold vil derimot mange av trærne overleve. Ofte pågår branner over lengre tid med
Gå til medietEN ENDRET FORSTÅELSE AV DYNAMIKK
Forståelsen av naturlig dynamikk i boreale skogøkosystemer har endret seg de siste ti-årene. Fram til siste halvdel av 1900-tallet var den rådende oppfatningen at storskala forstyrrelser, først og fremst skogbranner og stormfellinger, hadde stort omfang og høy dødelighet, og forekom oftere enn trærnes forventede levealder. Videre antok man at arealene, etter å ha blitt utsatt for slike forstyrrelser, fulgte et suksesjonsforløp som endte i et slags naturlig klimaksstadium. Dette ville i så fall resultert i et skoglandskap bestående av et lappeteppe av mer eller mindre ensaldrete skogbestand i ulike størrelser og alder. Bestandsskogbruket som driftsform har støttet seg på et slikt syn.
VARIASJON I TID, ROM OG INTENSITET
Ny kunnskap har endret denne oppfatningen: Både arealomfanget av de enkelte forstyrrelsene og graden av dødelighet for de dominerende trærne ved slike hendelser varierer mye mer enn man har trodd. Skogbrann illustrerer at disse to forholdene også ofte henger sammen: Etter en periode med tørt vær og ved sterk vind kan brannene bli svært store slik at de fleste trærne dør. Ved bakkebranner under mindre ekstreme forhold vil derimot mange av trærne overleve. Ofte pågår branner over lengre tid med